DiS in Space

by Bård Lilleøien

DiS 2 - Kapittel 35, side 11

Etter 386 sider, er dette slutten på del 2 av DiS in Space.
Men ikke slutt på DiS, for historien er bare 1/3 fortalt.
Kommer til å ta en pause på noen måneder for å bygge opp en buffer igjen (håper på minst 50-60 sider), men jeg håper å starte å laste opp del 3, Legenden om Tellus, før året er omme.

Dette har vært en lang og ensom læringsprosess for meg, men føler jeg stadig utfordrer meg selv og blir bedre på både tegning og historiefortelling. Jeg skal gjøre alt for at del 3 blir det beste jeg noensinne har laget, men for å hjelpe meg på vei, setter jeg veldig pris på alle former for tilbakemelding. Å gjennomføre et episk scifi/fantasy-epos på over 1000 sider på norsk er ikke en smal sak, men jeg skal sørge for at det skjer!
Jeg har en Patreon, ikke veldig aktiv, men jeg har satt veldig pris på de som har gitt en liten slant så langt. http://patreon.com/dadaph

I mellomtiden blir det selvsagt nye striper av Stilleben. Og kanskje også andre ting?

Published 2020-04-21 00:00:00

3 comments

Ladder

2020-04-21 20:21:25

Ladder

Jeg må innrømme at jeg falt av for et års tid siden, men jeg kan jo finne fram til der jeg datt av i sommerferien. Det er tydelig at du har lagt mye arbeid i dette.

Jeg likte godt at det viste seg at keiseren var den onde og Traktus (?) var den snille. Når en karakter blir drept for så senere dukke opp i Darth Vader-drakt er det ikke lett å forutse at han kommer til å være den snille. At stakkars Leeroy stadig dukker opp er forøvrig en morsom running gag!

Alt det visuelle er selvfølgelig upåklagelig. Det hender at jeg sjekker med denne serien når jeg lurer på hvordan man tegner hav.

Dadaph

2020-04-22 15:24:46

Dadaph

Takk for kommentar. Skjønner faktisk godt det er lett å falle av. Med en og en side publisert mister man litt leseflyten. Det er noe jeg har vurdert om jeg skal gjøre noe med, men skal innrømme at med Nettseriers tilstand nå har det ikke vært fristende å eksperimentere (i tillegg er kapitlene mine på 11 sider og Nettserier takler ikke en oppdatering på mer enn 4-5 sider av DiS om gangen av en eller annen grunn).

Historien ligger iallefall ute om du skulle finne glede av å ta den igjen på et tidspunkt. Jeg har lært veldig mye underveis, og skal innrømme det er veldig mye jeg gjerne skulle gjort annerledes nå: mindre fokus på tidlig infodump, samt mer karakterbygging spesielt. Og det er noe jeg håper del 3, som jeg nå jobber på, vil gjøre noe med: jeg ønsker å lage en ny del av historien som nye lesere raskt kan komme inn i.

Og mer hav blir det.

Ladder

2020-07-11 22:35:30

Ladder

Nå har jeg lest gjennom hele historien og legger ved en anmeldelse, til glede for deg neste gang du sjekker kommentarfeltet på denne siden. Alt i alt en underholdende historie!

Alt det visuelle er perfekt. Ikke minst den kreative biten av det, designet av karakterene og de ulike stedene som det er veldig lett å se forskjell på.

Universet har en del å sette seg inn i, men etter å ha bestemt meg for å lese historien side for side, gle det meste inn. Jeg kan nok fortsatt ikke gjenfortelle hva disse Deus-duppedittene gjør; de var vel essensielle brikker i en dommedagsmaskin som gjorde ett eller annet? Det viktigste er vel at man forstår at de er viktige. Du har lyktes i å gjøre Atlantis og Mu interessante og ikke minst forskjellige, selv om de har mye til felles. Det var en fryd å lese om da Panik ankom denne byen Mu som man har hørt så mye om, for så høre enda mer om hjernevasking, Messias, sjakkbrikker og ikke minst en svær glorie som forteller hvilket humør ordføreren er i. Jeg følte meg også ukomfortabel da Messias dukket opp og var overraskende hyggelig. Det kan jo selvfølgelig bare være en sleip fasade, men du har jo tidligere vist at statsledere ikke alltid er slik de først ble framstilt.

Humoren fungerte veldig godt for meg! Jeg kan ikke huske å ha himlet over noen av morsomhetene. Comic relief blir jo nærmest brukt som skjellsord, men de tullete karakterene er kanskje de jeg likte best. Leeroy skrev jeg jo om i kommentaren over, men også den snobbete Atlantis-eliten falt i smak.

Jeg synes karakterenes superkrefter var mer spennende enn personlighetene deres. Stort mer har jeg ikke å si om det, fordi jeg kan ingenting om teorien bak å lage interessante karakterer. De slemme falt godt i smak med den utspekulerte keiseren og de mystiske luringene oraklet og Messias.

Jeg likte id-ene godt, både som rolle i historien og som et verktøy for å vise hva karakterer som er alene tenker. Det gir et ekstra lag med mystisisme at de har eksistert lenger en keiseren. Jeg ser fram til å lære mer om dem.

Det høytidelige språket kunne bli cheezy i blandt. "Ånden av svik" høres ut som en humoristisk formulering fra Siri Sashimi. Det kan virke litt som at noen av replikkene først kom til deg på engelsk, og så har du måttet oversette dem.

Overgangene fra hvert kapittel til det neste opplevde jeg som rare. Det føles unaturlig at karakterene sier så og si det samme to ganger rett etter hverandre. Det føltes som å se Cartoon Network med reklamepausene klippet vekk slik at man får cliffhanger -> fadeout -> fadein -> recap av hva som skjedde før reklamepause. Det er sikkert fornuftig å inndele historien i kapitler, men man kan vel la kapitler avslutte rett før man hopper til en annen lokasjon eller hopper litt fram i tid. På den annen side blir det sikkert enda rarere å la de 70 (?) første kapitlene alle ha elleve sider hver og så la de neste ha vilkårlig lengde.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Join the discussion!

Log in to add your comment!