Romar Reppen-Gjelseth

Romar

Logg inn:

Mine seriar
Mine favorittar
Eldre artiklar

Ny start

20.03.2008, 20:05

Hei.

God påske og alt det der.

Jeg tar en pause fra Nettserier. I den forbindelse har jeg rydda litt, og fjerner seriene mine fra nett.

Jeg gjør dette fordi jeg har kjørt meg litt fast kreativt sett, og trenger en ny start.

Takker for all inspirasjon, gode innspill og kommentarer så langt. Jeg kommer tilbake.

7 kommentarar

Tegneserietips 2 - fortellerteknikk

28.02.2008, 11:41

Litt om historiefortelling

Hei igjen. Jeg har nå litt på hjertet om dagen, så de som har litt tid og interesse får nå lese – dere andre kan bla videre.

Tegneserier er som jeg har vært inne på tidligere en fin blanding av to håndverk – tegning og fortelling. I siste blogg ga jeg noen lenker og tips om tegneteknikker, nå har jeg lyst til å si litt om fortellerteknikk.

Samme hvor flink du er til å tegne, så blir tegneserien din ikke bra før du også har fokus på historien du skal fortelle. Dette gjelder også for stripeserier med punchlines, men i aller høyeste grad for lengre historier. Jeg pleier å dele denne delen av prosessen i 5 deler:

1. Tankekart
2. Storyline
3. Synopsis og rollefordypning
4. Manus
5. Skisset bildemanus

Dette er prosessen som jeg bruker for lengre historier som Justin Case. Jeg har kommet fram til denne prosessen delvis gjennom tidligere skjønnlitterært arbeid, og delvis gjennom kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom utdanning og arbeid med dokumentarfilm og i undervisning i mediefag. Prosessen minner mye om de trinn man vanligvis går igjennom for å lage en film, eller skrive en bok (med unntak av pkt 5.)

Først vil jeg si litt om hvordan en historie vanligvis er bygd opp. Her har jeg også en fin liten liste:

1. Anslag
2. Presentasjon
3. Fordypning
4. Spenningsoppbygning
5. Point of no return
6. Klimaks
7. Avslutning


ANSLAG
En film, en bok eller en tegneserie har alltid en begynnelse. Vi kaller dette for ANSLAGET. Anslaget er en episode som skal gripe leseren og gjøre ham interessert i historien. Det er gjerne noe dramatisk over anslaget, og det legger også premissene for hvordan historien skal fortelles. I film kan du gjenkjenne en actionfilm på de første sekundene – tøff, uptempo musikk, rask klipping, rask handling som fort kommer til dramatikk. En thriller har gjerne et anslag som bygger spenning, gjennom skummel, forventningsbyggende musikk, synsvinkelkamera, dramatisk lyssetting, og nære utsnitt. Anslagets nest viktigste oppgave er å presentere filmens hovedfigurer og hovedkonflikten. Ofte presenteres ikke hovedpersonen før mot slutten av anslaget, men premissene for historien legges i det som skjer før. Ta JC for eksempel. De første sidene – helt fram til JC møter Alfred på side 5 – er å betrakte som anslaget. Her møter vi hovedkonflikten, Annas forsvinning, kråkene, og Justin.

PRESENTASJON
Videre kommer presentasjonsfasen. Her blir vi bedre kjent med hovedfigurene, bifigurer presenteres, og vi får etter hvert vite mer om hovedkonflikten. Hovedkonflikten er hovedelementet i historien. I JC er dette Annas forsvinning og de mystiske kråkene.

FORDYPNING
Fordypningsfasen er hvor vi går dypere inn i selve historien. Her planter vi ledetråder, vi bygger opp sidekonflikter (små deler av historien som er en liten historie i seg selv. Typisk eksempel er kjærlighetsforholdet som utvikler seg mellom to av historiens hovedfigurer) og vi driver historien framover. Små dramatiske sekvenser har sin start og slutt i dette partiet – i en kriminalhistorie er det kanskje et nytt drap, i en actionfilm en dramatisk biljakt som ender uten at skurken blir overmannet, i en thriller blir kanskje helten angrepet og nesten drept, og skurken kommer seg unna.

SPENNINGSOPPBYGNING
I oppbygningsfasen strammer historien seg til. Vi får sterkere fokus på hovedkonflikten og føler vi nærmer oss en løsning. Helten drar ut for å gjøre opp med skurken en gang for alle. Mannen drar til flyplassen for å fortelle hans beste venns kone at han elsker henne. Etterforskeren følger sporet sitt til den forlatte hytta ute i skogen. Her nærmer vi oss Point of No Return.

POINT OF NO RETURN
De fleste historier som er bygget opp etter den såkalte Hollywoodmodellen har dette elementet i seg at de når et punkt hvor hovedfiguren gjør et dramatisk valg. Undercoverpolitimannen røper hvem han er. Wallander velger å gå inn i huset uten å vente på backup. Den pressede helten velger å begå en kriminell handling for å beskytte sin kjære. De krysser en linje – herfra er det ingen vei tilbake. Et veldig tydelig eksempel på point of no return finner vi i en av mine absolutte favorittfilmer – The Abyss fra 1989. Her spiller Ed Harris en arbeidsleder på en undervanns oljeboringsanlegg. En amerikansk atomubåt har havarert i nærheten av dem, og riggen blir overtatt av militære for å hente opp stridshodene. Det mistenkes russisk ubåtaktivitet i området, men det viser seg å være helt andre vesener som suser rundt nede i det mørkeblå. Som en siste løsning for å redde dem alle må Ed – iført en dykkerdrakt i ypperste scifi-tradisjon med flytende oksygen for å utlikne det høye trykket – dykke ned where no man has gone before. Han passerer på veien et punkt hvor han ikke lenger har luft nok til å komme seg opp igjen. I luftfart har de nettopp dette begrepet ”Point of no return” når de krysser grensen hvor de ikke lenger har nok drivstoff til å snu. Likheten her er slående, men begrepet brukes kanskje oftest litt mindre bokstavelig.

KLIMAKS
Klimaks er høydepunktet i historien. Det er revolverduellen at High Noon, det er den store avsløringen av morderen ingen trodde det kunne være, det er det store slaget mellom den lille gruppen og den store overmakten, det er her dr. Jones finner den hellige gral og den endelige kampen begynner.

AVSLUTNING
Noen historier slutter brått, andre har behov for å tones ut, nøste opp noen tråder, eller bare roe litt ned. Her blir det happy end, mellomfornøyd eller rett ut miserabel in-your-face grusomt tragisk slutt. Alt ettersom.

Denne lista er et fint verktøy å bruke når man jobber med manus. Disse elementene er med på å bygge historien og skape en fin spenningskurve.

TANKEKART
Ofte når jeg arbeider med en historie, starter det med en bitte liten ide. For Justins del var det rimet om kråkene. ”Seven crows sitting in a tree, count them and see – what they be.” Jeg ønsker meg en historie hvor dette rimet har en sentral plass. Så jeg lager meg et tankekart, hvor jeg kaster fram en del elementer jeg ønsker å ha med i historien. Et tankekart kan være en stikkordsliste på et worddokument, en masse gule lapper på en vegg, eller en masse ord over et A3-ark, med piler og streker og firkanter i alle retninger. Kanskje er det ett bilde, en tegning jeg bare MÅ skisse med en gang for å huske det – kanskje er det en formulering, et stykke tekst jeg må skrive ned – alt dette får plass på tankekartet.

STORYLINE
Når tankekartet er sånn rimelig fullført – setter jeg opp en storyline. Her skriver jeg historiens elementer opp i en kronologisk rekkefølge fra begynnelse til slutt. En effektiv storyline formidler historien i sin helhet, men hvert punkt er ikke mer enn en eller to setninger.
1. Et tre med syv kråker. Rimet om kråkene begynner
2. Vi ser Anna vandre gjennom skogen. Kråker i trærne. Rimet.
3. Kråkene angriper Anna. Helside. Tittel.

SYNOPSIS/ROLLEFORDYPNING
Om du har en effektiv storyline, er ikke behovet for en synopsis like sterkt. Synopsis er historien i novelleform. Du skriver historien ut i tekst. Dette er et nyttig hjelpemiddel for spillefilm fordi du her får med detaljene, atmosfære, bakgrunner og sinnstemninger – som gjør det lett å skrive videre til et manus uten å miste noe underveis. I arbeidet med tegneserier er det litt annerledes, opplever jeg. Derfor bruker jeg også ordet ROLLEFORDYPNING når jeg snakker om dette. Denne delen av prosessen handler nemlig om å skrive det du ikke skal fortelle i historien, men bare gi glimt av, gjennom klær, omgivelser, reaksjonsmønstre og personlighetstrekk. Dette er bakhistorien – hvor du gir deg selv rammeverket for figurene dine, hvem de er, hva de jobber med, hva som har skjedd med dem før som påvirker hvordan de er. Noe av dette må formidles i historien, noe skal kun gi deg bakgrunn for å portrettere helhetlige og troverdige figurer. Hvor detaljert og omfattende vi trenger å gjøre dette er forskjellig – noen av oss har kontroll og fantasi nok til å formidle dette for seg selv og andre gjennom noen stikkord og en tegning - andre vil kanskje skrive et avsnitt eller mer om hver person, andre igjen vil kanskje skrive hele historien ut, for så å plukke med seg bitene de trenger til den ferdige serien.

MANUS
Manus i tegneseriesammenheng er også forskjellig. Mange skriver manus ut i tekst, med rutebeskrivelser, vinkler, utsnitt og replikker.

Rute 1: Vi ser JC vakle bakover mens GÆRNE JOHN svinger stokken sin etter ham. Vinkel – lett undervinklet, fra siden. Stokken ”stikker ut” av bildet.

JUSTIN: AAAAA!

Skal du bruke et slikt manus i profesjonell sammenheng er det en del regler du må forholde deg til i oppsettet av manus. Dette kan være aktuelt om du skal søke støtte til utvikling av serien, eller om du skal sende serien til vurdering hos et forlag før den er fullført. Jeg har en malbeskrivelse av standarden for filmmanus som jeg kan sende til de som er interessert, ellers er det mange gode eksempler på manus å finne på international movie script data base.

SKISSET BILDEMANUS
Noen tegneserieforfattere – meg selv inkludert – kutter litt ned på prosessen. Jeg gikk fra tankekart til storyline, skrev meg noen stikkord for rollefordypning, og bruker storyline som verktøy når jeg skisser bildemanuset. Bildemanuset er rett og slett en skisse av hvordan sidene skal se ut. Her bestemmer jeg utsnitt, vinkler, detaljer i tekst og ruteoppsett. Jeg skisser siden i en A5-tegnebok med stive permer, og jeg bruker kun blyant. Jeg forsøker å være bevisst valg av utsnitt og vinkler i forhold til hverandre i rutene, slik at jeg varierer fra langt fra til tett på i en rytme som ser bra ut og som forsterker det jeg ønsker å fortelle. Jeg skisser siden på et ark, og skriver teksten tilhørende rutene på arket overfor. Unntaket er snakkebobler, som jeg forsøker å gjøre plass til også i skissen for å gi et godt inntrykk av hvor mye plass jeg trenger i det endelige produktet.

Bildemanuset er grunnlaget som jeg så skisser videre på originalarket, tusjer, skanner, farger og ferdigstiller i Photoshop.

Dette var noen – lange, kanskje – men forhåpentligvis også nyttige tanker om historiefortelling i tegneserier. Det finnes mange interessante nettsteder hvor dere kan lære mye om dette, ikke minst bruk av utsnitt og vinkler og hvordan dette påvirker historiefortellingen. Bruk søkemotorer – let og lær. Stripeserier har nok litt andre rammer, men mye av dette er gyldig også her. Kan blogge litt mer om stripeserier spesifikt en annen gang. Nå for det holde fra meg for i dag.

Lykke til med historien din!


13 kommentarar

Tegneserietips 1 - tegneteknikk

26.02.2008, 14:48

Jeg maser stadig vekk om alt det spennende som finnes på nett av lærerike tutorials og whatnot.

Fikk oversendt en Photoshop-tutorial som ganske pent og oversiktelig gir innsikt i hvordan man kan jobbe godt og profesjonelt med tegneserier i Pshop. Ikke minst finner man her en del opplysninger om oppløsning og fargemodus for forskjellig bruk.

Money where my mouth is - ta en titt på den HER!

Her er forresten også en side med noen interessante tips for tegning av tegneseriefigurer.

Snubla også over en tegner, Athey Nansel-Moravetz, som har vært så snill å dele sin visdom med webben. Det er mye som er i retning anime, men de fleste teknikkene er nyttige for tegneserier og tegning generelt. Her følger en del linker. Det går i engelsk, så de av dere som ikke er like flytende har kanskje mindre igjen for disse, men bare ved å se på skissene og figurene er det mye å lære:

Enkel anatomi på ikke like enkel engelsk.

Samme tegner forteller om hender.

Hoder - animestil.

Mer avansert anatomi og anime-ansikter.

Athey Nansel-Moravetz har også en del andre tutorials på samme side, så klikk litt rundt om du syntes dette var nyttig.


Ellers er det også interessant å ta en titt på Arild Midthuns "Pedagog Pestus serieskaperskole" aka Pondus' seriekurs (yeah right! - først for Øverlien selv lage et kurs, tenker jeg) på Pondusbloggen.

4 kommentarar

-

16.01.2008, 19:32

-

6 kommentarar

Tegneseriekvalitet

16.11.2007, 11:57

Jeg er en sånn gammeldags tegneserietegner. Jeg bruker ark, blyant, viskelær, tusj og linjal. Ikke for det - jeg bruker Photoshop også, og mye av sluttresultatet er avhengig av scanner, digitalt ruteoppsett, og fargelegging i layers.

Men jeg føler meg likevel litt gammeldags. Jeg ser serier som bruker kun Tablet, både til skissing, tusjing og fargelegging - de har altså avskaffet arket helt og holdent - med imponerende resultater. En kunstner som jeg holder fram som et strålende eksempel på den digitale tidsalder er en som kaller seg AQUASIXIO. Han bærer tittelen "digital painter" og bruker kun Photoshop. Ta en titt på et par av hans tutorials, og bli imponert.

En annen mann som er verdt å merke seg i så måte er en kar som har gjort seg bemerket også her på siden, Raymond Gaustadnes. Sjekk deviantartgalleriet hans HER. Han kan vel knapt kalles heldigital, siden han også smir sverd(!), men i sine digitale verker bruker han altså kun tablet og Pshop. Ikke noe mindre enn imponerende arbeid.

Mads Frantzen - mannen bak BLARGH som nå er klar for bladhyllene som biserie i ERNIE(Gratulerer, Mads!) er en tegner som jeg synes viser noe av styrken som oppstår gjennom en god balanse mellom digitalt og analogt utstyr, med kreativiteten i god behold.

Ikke mindre digital, sin veteranstatus til tross - er HAKKUMs serieskaper Nils Petter Smeby verdt å nevne(dessuten en ressurs av dimensjoner som konstruktiv seriekommentator. Om du besøker kommentarsiden ofte, er stort sett alle visuelle forbedringsforslag signert Nils Petter) Hakkum er en serie som balanserer knivskarp samfunnssatire med lun hverdagshumor gjennom et sterkt persongalleri utført i en ren og proff strek med en fargepalett som behager øyet.

Dette er personer som har min respekt - noen nevnt, mange glemt - men intensjonen min er heller ikke å lage en liste over alle mine inspirasjonskilder. Men heller å peke på hva jeg verdsetter i håndverket tegneserier. For det kreves en innsats - både i manus og tegninger for å lykkes i dette faget. Personlig synes jeg helheten ofte blir oversett til fordel for hva vi ler mest av. Humor er viktig - men ikke det eneste elementet i en god tegneserie.

Jeg oppfordrer dere til å ha dette i tankene dere blar dere gjennom sidene på Nettserier og andre steder, og viktigst av alt - når dere sitter med arbeidet - skisseblokka, tablet'n, Photoshop, Coreldraw eller MSPaint.

Verdsett håndverket.

2 kommentarar

For dere nattugler med kråkesmak -

20.10.2007, 16:45

- kan jeg røpe at en ny side JC er klar for Nettserier ved midnatt.

3 kommentarar

Kraftsalve

02.10.2007, 14:43

Jeg er en rolig og sindig kar, som regel. Noen ville kanskje si at jeg har kort lunte på enkelte områder, men jeg forsøker å være saklig og respektfull overfor meningsmotstandere og problemstillinger. Jeg har selvsagt en gang imellom trådt over streken, men jeg velger å tro at jeg i sum klarer å være en tolerant og oppriktig verdiformidler.

Når det er sagt, har jeg ikke blitt særlig opprørt av den mer og mindre opphetede paintdiskusjonen på siden, men jeg har gitt uttrykk for mine meninger om hva som bør forventes av en tegneserie på Nettserier.no.
Jeg kan gjerne gjenta det for ordens skyld:

Nettserier.no er et sted som i stor grad bygges på deltagernes respekt for hverandre og omgivelsene. Legger man ut noe her, bør man spørre seg: Er dette en serie jeg ønsker å utvikle?, er jeg klar for kritiske tilbakemeldinger på mitt arbeid? - og - har jeg lagt tilstrekkelig med arbeid i dette til at jeg kan stå for det?

Forventer man å bli tatt på alvor, må man også ta sine mottakere alvorlig. Vi er et "samfunn" av mer og mindre erfarne tegneserieskapere, tegneserielesere, og - forhåpentligvis - en og annen forlagsrepresentant med ambisjoner om å finne noe interessant.

Med hensyn til sistnevnte kan jeg tenke meg å foreslå at vi tenker litt over hvor mange ”seriekriger” vi skal engasjere oss i. Jeg ønsker ikke å ta livet av kreative krumspring, men det har vært en del servert her i det siste som kvalitetsmessig bærer preg av et mål om å legge ut først heller enn best. En parodi eller satire er som en gourmet-rett – den må tilberedes med omsorg.

Ved siden av dette har det dukket opp en annen problemstilling som jeg selv vurderer som langt alvorligere – det handler om rettigheter. Våre rettigheter. Når noen av oss legger ut serier laget av andre under sin egen signatur, er det ikke bare i strid med åndsverksloven – det er dessuten fryktelig respektløst. Moralkompasset peker ikke bare i feil retning, det snurrer rundt så jeg blir svimmel av tanken.

Personlig kunne det ikke falle meg inn å PUBLISERE noe under eget navn som jeg ikke selv har skapt. Men selv her er det grader av tramping i salaten. En ting er å gjøre det i tilfeller hvor serien er gjenkjennbar og skaperen er beskyttet gjennom kjennskap til serien. En annen ting er å misbruke en ukjent serieskapers verk, og på denne måten gjøre seg til kjeltring overfor et helt nettsamfunn!

Jeg er personlig ikke bare skuffet, men rimelig forbannet over å registrere at det finnes brukere på Nettserier som kan synke til et slikt nivå. Jeg skal være forsiktig med å slå noe fast, men når serier forsvinner etter påtale, er det lett å konkludere at det brenner godt der det tidligere var litt røykutvikling.

Jeg er som sagt en rimelig tolerant mann. Jeg foretrekker langt på vei kreativ frihet framfor rigide regelverk. Men for å ivareta merkevaren som Nettserier har blitt, og den tilliten som våre lesere viser oss – så foreslår jeg at det innføres et lite knippe regler for nettvett på Nettserier. Én slik regel er at det du publiserer er ditt eget verk. Klarer man ikke overholde den, er jeg også rimelig klar på hva som bør være reaksjonen.

Med håp og tro på bedre tider
Romar.

12 kommentarar

I stedet for scanner og Paint....

22.09.2007, 19:58

Jeg er smertelig klar over hva det vil si å ha lite midler og mye kreativitet. Etter hvert finnes det likevel rimelige løsninger som selv de mer moderat lønnede av dere (les. ukelønn/avisbud) kan ha råd til om dere kutter ned på sms'ene i noen måneder. Wacom har nå lansert tegnebrettet BAMBOO. Brettet selges for priser rundt 600 kr, og det er også mulig å kjøpe en pakke med Adobe Photoshop Elements (GLIMRENDE tegneprogramvare)+ Bamboo-brettet for rundt tusenlappen. Så for dere som drømmer om utvikle dere på et beskjedent budsjett - nå har dere sjansen. Jula nærmer seg jo også.

Selv bruker jeg Wacom Intous til fargelegging og finpussing, har også tegnet en del på frihånd med dette - meget bra saker.

4 kommentarar

Redaktørmat

24.08.2007, 13:18

Heeey batter-batter!

Noen av dere har kanskje fått med dere den fantastiske oppfinnelsen "Rogers Venner" på Pondusbloggen? Her får små tegneseriespirer sjansen til å utsette seg selv for forlagsbransjens svar på Simon Cowell. Redaktør Tom Ostad har flittig plukket fra hverandre flere håpefulle serieskaperes sirlig sammensatte serier (Oi, hvor mange s'er var det?)

Nå har turen kommet til meg, så om dere vil - så ta en TITT.

10 kommentarar

A small step for man...

16.08.2007, 17:49

Hei, alle sammen. Lenge siden sist!

Håper dere har hatt det fint i sommer. Min sommer har vært opplevelsesrik, men kanskje ikke helt ”ferie”. Jeg har nemlig vært på flyttefot siden juni, og var på plass i nytt hus i Trondheim 13.juli (ja, det var en fredag, tenk) Skjønt, ”på plass” er vel å ta litt hardt i. Det står nå litt igjen ennå. Den populære brunfargen er nok dessverre nokså fraværende – og ispedd noen sjatteringer av ”Krem” Lady Silkematt her og der på grunn av pågående oppussing, har jeg nok en fargetone som skulle tilsi at jeg ikke har sett mye godvær i sommer. Men det har jeg altså.

Men jeg har vært utsatt for en heller traumatisk opplevelse. I nærmere to måneder har jeg vært helt nettfri (UTEN DATAMASKIN!!). Til å begynne med var dette litt eksotisk, avslappende – ga en liten feriefølelse, liksom – men etter hvert ble det verre. I 2007 oppleves tvungen eksil fra verdensveven og IT-teknologi som å få bomull stappet i øra, bind for øynene, igjenteipet snakketøy og hendene bundet bakpå ryggen. Et lite hinder, med andre ord.

Men nå er jeg endelig på nett igjen, takket være min nye arbeidsgiver. Min egen private PC er for tiden under produksjon etter ”evolusjonsmetoden” (- Hei! Dere! Jeg har en ide! I stedet for å sette sammen PC’ene som kundene våre har bestilt, så kan vi se om delene utvikler seg til PC’er helt av seg selv! Kan ta litt tid, men FOR en kvalitet!) hos en ikke navngitt leverandør. Så den kommer vel. En gang.

Jeg ser lyst på høsten i Trondheim. Allerede ser ungene ut til å trives, og jeg har fått tid til å hilse på Anders Kristiansen og Arne Bye siden jeg kom hit. De besørget en varm velkomst, og jeg har håp om at Trøndelag vil være positivt både for produktiviteten og min tegneserie-sosiale omgangskrets.

For de av dere som eventuelt har savnet meg her på siden, så må dere nok vente littegrann lenger før det kommer noe livstegn, siden jeg først i går fikk bestilt meg Photoshop elements. Må starte litt på nytt, føler jeg – tar tid, men det går bra.

Jeg har store planer for Justin, som jeg håper skal få smake trykksverte i løpet av det kommende året. I tillegg blir forhåpentligvis The RUB å se igjen i Fleip, om alt går etter planen. Og jeg har også planer om å blåse liv i Evigheten igjen, når Justins første eventyr er vel i havn.

Så. Det var litt om meg. Hva med dere? Hvordan har dere hatt det?

Hilsen Romar

7 kommentarar

Siste kommentarar av Romar Reppen-Gjelseth

Gå tilbake til hovudsida

nettserier.no blir drive av Solstrand Tekst og Bobler, Vestregata 77, 9008 TROMSØ. E-post: post@nettserier.no. Vevmeister: Olaf Moriarty Solstrand.