Kim Holm

Kim Holm

Framside - Dagens seriar - Blogg - Alle seriar - Forum - Nettbutikk
Mi side / Logg inn | Ny brukar? | Hjelp

Mine seriar
Mine favorittar

Møte veggen....

30.08.2008, 18:39

I sommer så sluttet plutselig Confusia å komme daglig, og etter en lang tid lastet jeg opp et bilde av Confusia som hviler med beskjeden om at Confusia tar seg en pause.

Hva skjedde? Hvorfor kom ikke bildet opp tidligere?

Vel, jeg hadde planlagt at jeg måtte ta en pause og fokusere på mine andre prosjekter, men da tiden kom for å lage pausebildet så møtte jeg rett og slett veggen.

Bildet skulle være enkelt og greit, toppen et par timers arbeid. Men enn hvor mye jeg prøvde fikk jeg ikke til å tegne det. Strekene funket ikke. Ingenting funket.

Først en måned senere så greide jeg å gjøre ferdig bildet, og da ble det laget på godt under to timer fra begynnelse til slutt.

Selvsagt har denne opplevelsen noe å gjøre med både arbeidsvaner og psyke, og jeg har tendens i begge til å kjøre på til jeg møter veggen, og så falle helt ut. Men jeg tviler på at jeg er den eneste.

Er det noen andre her som har erfaringer med lignende? Hva gjør dere for å unngå å møte veggen? Hva gjør dere for å komme dere videre etter veggen er møtt?

21 kommentarar

Flere observasjoner....

15.07.2008, 18:11

Her kommer litt fler små observasjoner angående nettserier.no og å legge ut ting.

La ut manuskriptskissen til en historie som med arbeidstittel 4 Dead Brothers.

Det å legge ut skisser var tydeligvis vanskeligere enn jeg hadde trodd. Det er selvsagt mye å forlange at folk skal greie å følge med på skissesider når det bare kommer 1 om dagen og de er vanskelige å lese, men det kom litt mye kommentarer angående "Hva skjer her?".

Men på den andre siden var det også en del gode innspill, og det er absolutt verdifullt å få kommentarene tidlig i prosessen.

Neste gang kommer jeg til å prøve å legge ut thumbnails og synopsis i bloggen først, og så referere til det dersom noen lurer på hva som skjer.

En annen observasjon er at de var ingen nye som la Confusia til blant favorittene sine så lenge skissene ble lagt ut, og med en gang karakterskissen av Kelteren ble lagt ut fikk jeg 2 nye tilhengere. Men alt i verden handler ikke om tilhengere...

Framover tenkte jeg å legge ut et par manusskriptskisser til, og så lage en bloggpost hvor folk kan si hva de vil at jeg skal tegne først.

Så får vi se om det blir et nyttig eksperiment.

Og.... Det var vel det jeg fikk til før NintendoE3konferansen var i gang.

Skal prøve å oppdatere Confusia i kveld, men det kan hende jeg blir liggende i Nintensjokk.

2 kommentarar

Perspektivtegning.... Del 2....

27.06.2008, 14:38

Tenkte jeg skulle forstette litt fra forrige bloggen om perspektiv hvor jeg skrev om hvordan jeg bruker sentralperspektivet.

Sentralperspektivet er et godt verktøy å bruke når man skal tegne store ting med rette vinkler. Men selvom sentralperspektivet kan brukes til å tegne alt, enn hvor avansert eller enkelt det er, er det ofte en dårlig utnyttelse av tiden å bruke det på noe som fint kan tegnes uten.

Istedet for sentralperspektiv bruker jeg da et såkalt kunstnerisk perspektiv. Det kunstneriske perspektivet stammer vel mest sannsynlig fra modernismen, hvor kunstnere endelig begynte å gå ut for å tegne eller male. Når man tegner en byggning eller et landskap mens man er der og ser på det, så har man ikke lenger like god tid til å sette opp noe perspektiv. Dermed må man finne teknikker for å måle med øyet om vinklene er korrekte eller ei. Man bruker ofte ting som blyanten, arket, en finger, eller en tom ramme til å måle med.
Hvis man så går over til å tegne fra fantasien, kan man selvflgelig ikke lenger bruke noe til å måle med, men man må bare begynne å stole på magefølelsen. Men likevel så har man god bruk fra den ekspertisen man har fått å tegne fra virkeligheten.
Selv brukte jeg en del år med å tegne fra virkeligheten før jeg hadde mot nok til å begynne å bruke teknikkene i tegneserier, og på noen måter er det vanskeligere med et kunstnerisk perspektiv enn et sentralperspektiv, siden man må stole mer på sine ferdigheter.


På skissen her ser dere at jeg har lagt inn et par hjelpestreker mot et imaginært forsvinningspunkt, akkurat som om jeg skulle ha brukt et komplett sentralperspektiv. Forskjellen er at jeg bruker utelukkende streker gjort for frihånd, og ingen ordentlige horisontlinjer eller forsvinningspunkter.
Detaljene er her helt uviktige. Dette er en ruin, og ruiner ser sjelden helt "rett" ut. Det viktige er at jeg lager en grei nok illusjon.


I tusjingen legger jeg inn alle detaljene. Igjen taes alt på magefølelsen. Jeg vet hvordan jeg skal tegne steiner, og siden ingen av steinene skal stå "rett" er de bare å gyve løs.


I detaljene her ser dere at strekene er til og med mer feil enn i detaljene av "Ur" bildet forrige gang. Hadde jeg brukt så grove streker på tegningen av "Ur" så hadde lett hele perspektivet falt sammen.
Men her gjør det ingenting. Fordi øyet tolker strekene som forskjellige former av steiner, forskjellige vinkler steinene ligger i, og forskjellige buer og krumninger i veggen, så trenger man ikke noe mer "korrekt" noe. Alt blir en del av falleferdige ruinen.

Fargeleggingen er gjort mer eller mindre som forrige gang. Enkle grunnfarger, og to sjatteringer av lys og skygge.

Og dett var dett. Det er egentlig ikke så mye å si om kunstnerisk perspektiv, det er bare noe man må lære seg. Men forhåpentligvis kan det være noe å få ut av denne korte forklaringen.

4 kommentarar

Fra Perserkrigene til Ragnarokk.

26.06.2008, 15:29

Advarsel: Litt potensielle Confusiaspoilere.

Det viste seg plutselig at forrige blogginnlegg ikke var det jeg trodde.

Jeg hadde sittet og sett på en slik dårlig History-Channel dokumentar om de 300, og etter den var ferdig greide jeg ikke slippe spørsmålene som surret i hodet mitt.

Så derfor skrev jeg en post om det. Hvorfor ser vi omvendt de 300 Spartanerne? Hvorfor later vi som om det handlet om frihet, demokrati, og den vestlige sivillisasjon, når de tre tingene er omtrent det eneste det garantert ikke handlet om.

Men tankene sluttet ikke å surre. Så jeg så en dokumentar om Kelterne også. Og så begynte tankene å surre seg sammen.

Med ett greide jeg å se for meg hele Perserkrigen, fra det Ioniske opprør til brenningen av Athen, og videre til Ragnarokk. Alt i Confusiauniverset.

Jeg har tidligere visst mye elementer jeg ville ha med. Jeg har visst de store linjene jeg har villet fram til. Jeg har visst noen av de store personene jeg vil ha med, fra Buddha til Xerxes til Hugin og Munin.
Enkelte ting har jeg visst mye mer om. Confusias oppvekst under Confucius og hennes "lærlingtid" under Lao Tze, Sun Tzu, og Buddha. Jeg har visst veldig mye om hvordan jeg skal fremstille det pre-norrøne samfunnet nord for kelterlandene, og den norrøne mytologien.
Jeg har lenge hatt over 10 000 år med store linjer fra tidenes morgen som forhistorie for hele Confusia. Og jeg har visst hvordan det politiske kartet skal være, sånn cirka.

Men nå så jeg detaljene som hang det hele sammen. Jeg begynte frenetisk å skrive ned alt jeg kom på, først om kelterne.
Hvorfor kelterne kriget naken. Hvorfor de tattoverte seg og malte seg. Hvorfor de hogget hodet av fiendene sine og tok hodene med hjem. Hvem druidene var. Hvor kelterne kom fra. Hvordan samfunnet var lagt opp.

Så videre, hvordan forholdene var til naboene, som æsene, vanene, grekerne, og romerne. Hvordan forholdet var til Persia, verdens hjerte.
Så hvordan Perserkrigene begynner. Hvordan Hellas blir fanget i midten av maktspillet mellom en gammel og en ny stormakt.

Så forandret skrivingen min seg fra beskrivelser av de store hendelsene og Confusias plass i dem til å handle om Xerxes, som sitter i vognen sin på vei hjem fra å ha brent Athen, og diskuterer med rådgiverne sine hvordan de skal legge frem den store seieren når de kommer hjem. Det som er så fint er at store deler av Persias propagandatekster har forsvunnet i branner og plyndring over årtusenene. Da Alexander den Store, som ville være en Persisk konge og kalte seg selv opp etter dem(Den Store), brant ned Persepolis. Da Biblioteket i Alexandria brant ned. Alle Bagdadbibliotekene som har brent ned gjennom århundrene, til plyndringen etter den nåværende invasjonen. Det er veldig praktisk for meg at vi har såpass lite tekster fra Perserriket, kanskje historiens største imperie noensinne, fordi da kan jeg finne på mer selv.

Så begynte jeg å skrive om Xerxes ambisjoner, hans drømmer, visjoner, og hans barndom. Hans tanker om imperiet hans forfedre har raskt bygget opp, om hvordan imperiet skal ta over resten av verden, og om framtiden, og om verdenshistorien som har ledet fram til hans imperie. Hans evaluering av sine fiender og allierte. Hans forhold til Confusia.

Alt om Xerxes verden.

Og det handler handler om frihet og demokrati. Om slaveri og kvinneundertrykkelse. Det handler om utdanning, språk, og matematikk. De handler om Kung-Fu og tryllekunster. Umulig kjærlighet. Universets begynnelse og slutt. Gud.

Men likevel handlet det ikke om noe av det.

I et surrete sammensurium av fragmenterte biter spredd utover forskjellige tider fra Xerxes minner, begynte jeg å dykke inn i hjernen til verdens konge.

Det var... litt som å være i hodet til Hannibal Lecter, hvis Hannibal Lecter hadde vært president av USA.

Jeg så på klokken. Den var litt over 3 om natten.

"Skrive en time til" tenkte jeg. Klokken 4 er en god tid å legge seg.

Neste gang jeg så på klokken var den 6.

Nei, ikke 6 om morgenen.

Klokken 18:13, kvelden etter.

Jeg hadde sittet og skrevet i 24 timer i strekk, uten å merke noe.

Så jeg satte på Futurama: The Beast with a Billion Backs.

Det var ingen god idé. Du skjønner, Futurama fungerer tydeligvis veldig inspirerende på Confusia. Jeg måtte skrive bittelitt til. Neste gang jeg så på klokken var den litt over 3 om natten igjen. 4 gikk jeg å la meg.

I det lange døgnet jeg hadde skrevet hadde ikke noe komplett noe, ikke noe jeg kan gi ut eller la andre lese ennå. Men jeg hadde funnet ut hva det handlet om.

Det handlet om barna.

For barna er fremtiden.

Og kids'ene ruler verden.

Litt kryptisk. Men hva sier folket? Hva sier kids'en?

Er det interesse for en Confusianovelle? Om Perserkongens tur hjem fra Hellas, og om hvordan Confusias verden henger sammen?

Historien vil stoppe et par år før Confusia dukker opp i norden, og godt sette scenen for handlingen, og ikke spoile noen fremtidige Confusiahistorier for mye siden Xerxes vet litt om hennes spesifikke handlinger og utallige eventyr.

Tenkte at det var mulig å serialisere den med å utgi 1 side tekst av gangen, med en illustrasjon til. Dermed vil jeg ha noe jeg kan oppdatere rimelig regelmessig.

En annen idè for å ha noe å utgi regelmessig var å ha en stripeføljetong om Liv, den lille heltinnen fra første historie. Hun med øksen.
"Livs Historie" er arbeidstittel, siden det var et teit ordspill.
En slik historie har sjanse til å være mye varmere enn de korte Confusiahistoriene. Mer såpeopera, men på en god måte. Og likevel ha action og knytte den opp igjen til Confusias historie.

Kanskje jeg bør lage en sideoppdatering og presentere de to ideene nærmere?

Uansett.... Ingen oppdatering eller svar fra meg på bloggene før jeg får hvilt ut. Det er ikke sunt å skrive for lenge.

5 kommentarar

Hvorfor ser vi helt omvendt på de 300 spartanere?

24.06.2008, 19:23

Dette innlegget har lite med Confusia eller tegneserier å gjøre, men er om en historie som tidsmessig kan passe inn i Confusia, og som det er skrevet en veldig fin tegneserie om.

Historien om de 300 er kjent. 300 spartanere greier å bremse den persiske hæren i 3 dager mens den persiske flåten blir tatt av geriljaangrep og storm. Dette gir Athen bedre tid på å evakuere byen. Spartarne blir slaktet, Persia innvaderer Athen, og i en særdeles upersisk manøver brenner de byen, men angrer og begynner å bygge den opp igjen etterpå. Dermed trekker de seg tilbake, kanskje på grunn av den Athenske flåten, men mest sannsynlig fordi har gjennomført oppdraget sitt og det er opprør i andre deler av det persiske imperiet som er viktigere.

På dette tidspunkt er Persia en stormakt uten like. Cyrus den Store og Darius den Store har samlet det største imperiet verden noensinne har sett, større enn romerriket noensinne ble, og de har att på til gjort det med, etter datidens standard, minimal vold. Ingen byer blir brent, det lokale styresmakter beholder kontrollen, og de lokale lovene og religionene blir respektert. Persia har selv innført kanskje grunnstenen for alle moderne lovsystemer, og bringer fram revolusjonerende ideer som avskaffingen av slaveriet samt et lovsystem som ikke gir dødsstraff for små lovbrudd, de har i byene sine enkle utdanningssystemer, osv, osv.
Der andre imperier bruker tiden sin på å brenne ned sine fienders templer og byer, bygger perserne opp nye templer, byer, osv, osv.
Militær makt er ikke hovedtaktikken til Persia. Det viktige for dem er at de får åpnet for handel, og de virker mer eller mindre fornøyd med størrelsen på imperiet sitt, som strekker seg fra India, til Hellas, til Egypt.

Hellas, derimot, er en rekke despotiske bystater. Athen, som kalles sivillisasjonens og demokratiets krybbe, er en parodi på et demokrati, hvor en knøttliten elite stemmer "demokratisk" over hvilke overgrep de kan gjøre mot sin store skare av slaver.

Sparta er et av de mest motbydelige samfunn man noensinne har sett. Det er et totalitært monarki, hvor det bare finnes krigere og slaver. Alle andre blir drept. Manndomsprøven deres er en av de usleste og mest patetiske noensinne, hvor den kommende spartanske kriger blir beordret til å snikmyrde en tilfeldig utvalgt slave med bare nevene(De persiske kongene hadde et lignende mannsdomsrituale, men de måtte drepe en løve i rettferdig kamp, noe som er litt mer mandig for å si det mildt).

Krigen mellom Persia og Hellas begynner med det Ioniske opprøret, hvor Perisa har tatt over en by, men latt styresmaktene bli. Styremaktene er korrupte jævler, så befolkningen gjør opprør mot de. Athen låner opprørne hæren sin, og det ender med at de greier å brenne ned sin egen by, inkludert det persiske tempelet der. Darius den Store bestemmer seg for å straffe denne handlingen, prøver å angripe Hellas, blir lurt ved slaget ved Marathon, og bestemmer seg for at troppene hans heller trengs til å stoppe opprør andre steder i imperiet.

Så kommer Xerxes, som med rette var den tredje persiske konge som ble kalt den Store. Som sin far og oldefar er han mer kjent i sin samtid for alt han bygget enn det han erobret.

Hvorfor Xerxes velger å innvadere Hellas er uvisst. Noen mener det er hevn for det inoiske opprøret, noen mener det var for kontroll over Hellas, noen mener det var en prevantiv krig for å stoppe en potensiell gresk invasjon av Persia.

Xerxes har en diger hær, men blir møtt av 300 Spartanske elitesoldater, 7000 andre greske soldater, og en athensk flåte som er underlegen den persiske. Ved å bruke sin kjennskap til området greier grekerne, med det som i dag ville vært kalt geriljataktikker, å både ta to relativt vellykkede angrep på den persiske flåten, og å stoppe landhæren i to dager ved Thermopylae. De største slagene mot den persiske hæren kommer derimot ikke fra grekerne, men fra en storm som sluker over 200 skip.
På tredje dagen finner Xerxes tropper en bakvei slik at de får omringet spartanerne og slaktet dem ned, og resten av grekerne rømmer.

Xerxes drar så rett til Athen, uten motstand, og brenner byen ned som hevn for opprøret. Hæren hans blir stående lenge nok til å bygge opp igjen byen, og mest sannsynlig på vei ut av Hellas blir de angrepet bakenifra en gang til, før de endelig trekker seg helt ut. Alt i alt så vender Perserne tilbake etter en kampanje der uvær har vært deres sterkeste fiende. Dette er ikke akkurat en stolt ting for Xerxes å skryte av, men ikke noe direkte nederlag heller.

Men likevel.... Hver eneste gang man ser en dokumentar eller tegneserie eller film om de 300, så handler det om 300 helter som beskyttet friheten og demokratiet fra barbari.

Og dette har jo ingenting med noenting å gjøre. Spartanerne beskyttet ikke demokratiet eller friheten, de beskyttet barbari, totalitærianisme, og slaveri. Og de tapte.

Selvfølgelig var dette en brilliant taktisk krig, men heltemotet var mer hjernevasking og barbari enn noe annet.

Og når man hører historikere snakke om at hvis ikke grekerne hadde "vunnet" over Persia ville det aldri blitt noe "demokrati" i vesten, blir det litt patetisk.
For det første vet man at perserne ikke blandet seg inn i styresettet til land. Med persisk kontroll over Hellas kunne kanskje "demokratiet" i Athen overlevd, og blitt tvunget til å avskaffe slaveriet etterhvert.
For det andre er det ingen ubrudt linje mellom antikkens Hellas og nåtidens demokrati. Den eneste grunnen til at vi i det hele tatt vet om antikkens demokrati er at moorerne bevarte og oversatte greske tekster fra gresk, til arabisk, og videre til latin, på en tid hvor europeere flest brukte bøker til brensel.

Den mest brukte kilden til slaget ved Thermoplylae er Herodotus, en ivrig propagandist som man vet at ikke hadde noe i mot å sprite opp sin "historie" med løgner om monstere og guder og ting som aldri har eksistert.

Og likevel repeteres det om og om igjen: De 300 beskyttet friheten og demokratiet!

Om 2500 år..... Kommer mennesket, om vi ikke har greid å utslette oss selv på grunn av ignoranse og historieløshet, til å se på "dokumentarer" om de tapre Talibankrigerne som kriget for Afghanistan mot fæle USA, FN, og NATO for å beskytte frihet og selvbestemmelse?

31 kommentarar

Perspektivtegning...

20.06.2008, 18:17

Tenkte jeg skulle lage en liten gjennomgang av hvordan jeg tegner digitalt, ved å bruke sist Confusiategning som eksempel.

Alt er tegnet i photoshop på et 600dpi fargedokument. Savet i .tif med mange layers og LZWkomprimering.

Det jeg begynte med først var bare å komme på idèen. Jeg tenkte at jeg måtte ha et bilde fra Confusias mystiske fortid, så jeg søkte litt rundt på Google og Wikipedia, og fant ut at det ikke finnes stort mer mystisk enn Ur. Dermed googlet jeg opp noen bilder av tempelet i Ur, som passer med det jeg ville tegne. Her er bildene som jeg brukte som referanse:

Alle bildene kan finnes på første sider på Google hvis man tar billedsøk på "Ur Iraq". Tempelet i Ur passet med godt, fordi det er et relativt enkelt bygg, med lite detaljer, og jeg tenkte det ville gå lett å tegne.


Det første jeg begynte med var å sette på plass personene, så la jeg inn standard 3 punkts perspektiv. Legg merke til at jeg har alle perspektivpunktene et godt stykke utenfor ruten, men likevel er perspektivet relativt ekstremt. Hadde jeg villet ha et mindre dramatisk bilde, ville puttet punktene enda lenger vekk. Legg også merke til at jeg har det 3. perspektivpunktet i zenith(Over horizonten), men lar bildet likevel vise litt av hva som skjer under horizontlinjen. Dette er en rent teknisk tvilsom ting å gjøre, siden perspektivet strengt tatt slutter å fungere under horizontlinjen med 3.punkt i zenith, eller over horizontlinjen hvis man har med 3.punkt i nadir.


For å lage perspektivstrekene i Photoshop bruker jeg line-tool, som ikke er ideelt på noen måte til bruket, men fungerer.
For å kunne skille de forskjellige strekene brukte jeg tre farger. Grønn for de generelle strekene, blå for kontur, og rød der jeg måtte finne midten på de forskjellige rektangelene ved å lage et diagonalt kryss mellom de fire hjørnene av rektangelet.
Legg merke til at allerede her gjør jeg en diger feil. Jeg tar meg ikke tid til å krysse av midten av taket, dermed plasseres de øvre etasjene av zigguratten helt feil. Dette var en feil jeg så tidlig, men tenkte jeg kunne jukse meg forbi. Å tegne hele tempelet korrekt ville tatt for lang tid etter min bedømmelse.



Så fyller jeg inn skyggene og detaljene. Alt dette blir gjort særdeles raskt, og alle ekstradetaljer taes på magefølelse, med ett såkalt kunstnerisk perspektiv, i motsettning til 3punktsperspektivet. Dette tørr jeg gjøre fordi jeg har tegnet på utrolig mange landskapbilder direkte med pensel at jeg vet hvordan jeg jukser inn detaljer som egentlig ikke eksisterer i selve tegningen.



Så tusjer jeg inn alle detaljene, med pencil-tool i photoshop. Alt er i 600dpi, så jeg kan zoome inn mye, og jobber som regel med en brush på rundt 50 pixler, med full sensitivitet fra wacombrettpennen. Så går jeg over med erasor-tool og fikser småting.



Så kutter jeg ned bildet til det formatet jeg vil ha. Dette gjøres med Canvas-size, ikke med crop-tool, fordi jeg ikke vil miste det arbeidet som ligger utenfor ruten i tilfelle jeg ombestemmer meg på komposisjonen.


Legg merke til at alle streker er komplett feil så lenge man zoomer inn på detaljene, men bildet fungerer likevel som helhet.



Så, på et lag under tusjingen, legger jeg inn grunnfargene. Med tusjlayeret over får jeg alle objektene til å stå for seg selv. Fargene velges litt på måfå men jeg finner ut hva jeg vil med bildet. Men fargene her er ikke så viktige, fordi jeg kommer til å behandle de fleste av dem vekk uansett. Det som er viktig er at alle objektene har egne farge slik at jeg senere kan gå inn med magic-wand-tool og lett velge og forandre fargene selv etter filterbehandling.



Så la jeg inn bakgrunnsfargen, som enkelt og greit er en rosalilla gradient. Rosa fungerer ofte bra på himmelen, fordi det signaliserer morgen eller kveld.



Så legger jeg inn høylys og skygger. I dette tilfellet brukte jeg en gulfarge og en brunfarge, brush-opacity på 40%. Senere setter jeg ned opacity på layeret. Hadde tegnestilen vært renere hadde jeg brukt brush-opacity på 100%, men flere layers med forskjellig opacity oppå hverandre, for å få den god cel-shading aktige looken.
Men siden jeg har en skitten tegnestil, må fargene være tilstrekkelig slurvete også.



Slik ser da det ferdig grunnarbeidet ut. Men det at strekene er såpass tydlige både i farger og sort, gjør at de konkurrerer med hverandre. Og slikt bør ikke konkurrere, de bør fungere sammen.



Heldigvis har jeg noen standard pakker med filtere jeg alltid kjører igjennom. Dette er diverse kombinasjoner av gaussian blur-filter, add noise-filter, brightnesscontrast, huesaturation, og huesaturation colorize. Det eksakte forandrer seg fra gang til gang, selvom jeg har lagt opp noen standard Actions, og det er forskjeller på det jeg gjør for trykk og for skjerm. På skjerm tillater jeg meg fargene og bluringen til å gli mer sammen, for å skape inntrykk av at lyset reflekteres av objektene, kjent som en Bloom-effekt i dataspillverden. På trykk ser dette mindre overbevisende ut, siden skjermfarger har additiv fargeblanding mens trykk har subtraktiv fargeblanding, og forskjellene på de to uttrykkene er ikke noe å undervurdere.


Til slutt har jeg et lag med farger blandet med streken på en helhetlig måte. Streken skiller ikke klart mellom objektene, dermed kan ikke fargene gjøre det heller, men de gir likevel et ekstra hint.
Noen steder blir teksten farget av filterne, og mot kantene legger jeg inn gradients både over og under streken for å få bildet til å behagelig gli inn i fargen jeg har valgt som bakgrunn på nettserier.no/confusia.
At gradientsene er kornete er bare bra, så lenge siden skal forminskes. Da glir korningen inn i fargestøyet.
Bak teksten legger jeg inn et layer med teksten blur'et og rosa. Dette er for å få den til å stå ut fra himmelen(Og få folk til å tenke på My Little Pony).


Og dett var vel dett. Skrik ut hvis det er noe dere lurer på.

17 kommentarar

Observasjoner...

19.06.2008, 14:18

Har nå lagt ut første Confusiastory ferdig(Eller nesten ferdig) her på Netteserier.no, og tenkte å komme med noen observasjoner og spørsmål.

For det første, nettserier.no er en kjempegod side. Det virker som om alle hjelper alle her, det er enkelt å få kommentarer, og folk virker åpne og hyggelige. Ikke som de fleste andre steder man kan legge ut ting.

Kvaliteten på tegneseriene her er jo litt opp og ned, men det er utrolig mye bra her, og det er inspirerende å se folk legge så mye i energi seriene sine enn om de er gamle proffer som Inkalill eller kids som akkurat har funnet ut at man kan lage serier i MSpaint. Det er rett og slett en glede å se over "Dagens" serier, fordi man vet aldri hva som kan komme.

Hittil har jeg lagt ut ting bare i ukedagene, men jeg leste plutselig at helgen er mest populær. Er det stor forskjell, og bør jeg skifte til å utgi ting hele ukenbare i helgen?

I morgen kommer det ikke til å komme en ny Confusiahistorie, men en liten og spesiell ting. Samt så tenkte å lage en liten "Do-it-yourself"blogg hvor jeg viser hvordan morgendagens ting ble laget.

Senere tenkte jeg å skrive et ingående post-mortem over The Small Heroine historien, men da må den ferdige tekstingen komme på plass først, og jeg må finne de originale blyantskissene som ble gjort for rundt ett år siden. Det har blitt gjort ganske store forandringer siden den gang, men det kan være morsomt for andre tegnere å se forskjellen.

Ehhhmmm.... Var dett, dett?

Tror det.

18 kommentarar

Litt mer Confusiating, og noen spørsmål.

17.06.2008, 19:41

Enda en blogg uten AE, Oe, og AA, utenom i tittelen hvor jeg klippet og limte siden det ville sett litt for teit ut med "spoersmaal".

Jeg har skrevet ned noen notater om Confusia selv og serien som helhet. Ingenting er satt i stein enda, og alt kan forandres, men burde gi et lite inntrykk av hva som er i vente.

Saa har det seg slik at det selvsagt kommer mange negative kommentarer paa tekstfonten min, og det er jo min feil. Det virker som det kan bli essensielt aa laste opp ting her foer de er helt ferdige, siden folk er flinke til aa snappe opp og kommentere alle slags feil, og det er jo kjempepositivt, men neste gang skal jeg merke serien klart med hva som ikke er ferdig. Tenker at jeg sikkert kommer til aa lage en egen header paa selve serieruten hvor det staar f.eks "Stavesjekkversjon! Finn 5 feil og vinn emmm... en ting!", eller noe i den dur men uten premie. Og jeg kan jo trikse litt med siden slik at det ser ut som den er laget paa ark, for a fremheve at det ikke er et ferdig produkt.
Dessuten skal jeg nok bytte ut fonten for neste uferdige historie, for aa faa alt saa leservennlig som mulig selvom det ikke er ferdig.

Men... Etter denne historien er ferdig, kommer det til aa komme en lang periode uten noen ferdigtegnet Confusiahistorie. Jeg har litt planer om noen fine smakebiter, men ikke noe stort. Confusiahistoriene tar veldig lang tid aa tegne og skrive, og jeg har altfor mye paa tapetet til aa kunne lage historier ferdig regelmessig ennaa.

Saa.... Manusskissene mine er rimelig lesbare, med full tekst og enkle bilder. Er det noen som er interressert i at jeg skal lage fine manusversjoner og laste de opp her?

Da vil det jo komme mer regelmessig Confusia, og folk kan jo vaere med aa ha innflytelse paa hvordan historiene blir og hvilken som jeg tegner foerst.

Og til sist... Finnes det noen maate aa bytte ut sider uten aa slette dem og saa laste de opp igjen?

8 kommentarar

Ny til nettserier.no....

12.06.2008, 13:37

Hei, mitt navn er Kim Holm, og jeg har laget serier for diverse blader over lang tid. Fikk mitt eget blad "Dette Er Et Ran" hos Egmont i 2006, og jobber intenst med "Bomtur", en ny actionserie fra Bergen, for Jippi Forlag. Kommer i 2009.

Confusia legges ut her fordi det jeg er veldig stolt av den, og fordi den var tiltenkt til blant annet nettpublikasjon. Har store planer videre.

Ny Confusiaside vil lastes opp 6 ukedager framover, men etter det blir det nok en lang pause siden jeg ikke har tegnet neste episode.

Kommer til aa skrive mer, men maa aerlig talt foerst komme meg til et tastatur som har AE, OE, og AA.....

14 kommentarar

Om Kim Holm

Funnet i busk utenfor politistasjonen i Kristiansand 3 Juli 1980. Har vært i Kristiansand 1 gang siden. Sov ikke i busk.

Bodd i Bergen siden. Brann vinner i år igjen.

Lærte å tegne før jeg lærte å snakke. Måtte til logoped for å finne ut at bokstaven H fantes. Kan nå endelig si H uten å si HHHHHH!!!

Bestemte meg for å bli serietegner da jeg leste Frank Millers Demonenhistorien der Demonen spiller russisk rulett med Blinken. Opprinnelig nummer 191, sier Google.

Selvutga vampyrserien Mens Gud Sover, og noen andre fnaziner, fra jeg var 15 til mangelen på struktur gjorde at historien spant alle veier og jeg ble lei.

Var lite med i noe som helst en stund etter det, bortsett fra fanzinen Pokus med Grut, en annen uferdig serie.

Inkalill kom som en reddende engel i 2003 og ga meg en fot innenfor hos Egmont. Har siden tegnet litt for blader som Nemi, Tusj, Bizarro, og illustrasjoner til bok, blad, CD, etc, etc. Men ikke for meget.

Kom med actionserien "Dette er et Ran" fra Egmont i 2006. Endelig en ferdig serie.

Jobber med 3 hovedprosjekter nå. Bomtur, oppfølgeren til Dette er et Ran, denne gang fra Jippi Forlag. Mörkanger, med Robin Knutsen, som har hatt noen falske starter, men skal komme igang. Og til slutt Confusia, en serie som forhåpentligvis aldri blir ferdig, eller tar slutt.

Gå til Kim Holms heimeside

Siste kommentarar av Kim Holm

Gå tilbake til hovudsida

Nettserier.no - Nätserier.se - Webcomics.dk
Sidene er drive av Solstrand Tekst og Bobler, Søndre Tollbodgate 17, 9008 TROMSØ. E-post: post@nettserier.no. Vevmeister: Olaf Moriarty Solstrand.