psyko

iselin .m, 04.03.2008, 23:09

jeg har i det siste vært preget av en forferdelig følelser,
ofte er de etterfulgt av nervøse eller deprimerte sammenbrudd.
det er litt ille egentlig. jeg kan ikke fordra folk, og litt etterpå får jeg lyst til å sette meg ned i gangen å grine,
jeg hvet ikke hva jeg skal gjøre for jeg har mistet lysten til alt mulig rart å henger etter med innleveringer.
det som er merkligst er at jeg aldri har hatt sånne problemer før.
jeg bare sitter steder å får ikke gjort noe som helst, er det andre der ute som har opplevd dette?

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på Nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Dersom du ikkje er registrert brukar her, er det heilt gratis å registrere seg.

Registrer ny brukar

Kommentarar til denne artikkelen (14)

er da støtt og stadig litt småemo sjøl, kjenner igjenn både det å ikke ville være med andre, begynne å slarke på skolen, og å bare sitte der uten mening.
Derimot har jeg somregel en eller annen personelig grunn innerst inne som jeg er klar over.
somregel går jo sånt over. mitt eneste tips er å prøve å finne noe du har lyst å gjøre. en ny hobby, et spill, ei jente, hvasomhelst :D

Lysgaard, 05.03.2008, 00:19

---

Tenk etter om det kan ha fysisk årsak. Søvnmangel, vitaminmangel, mangel på frisk luft og/eller morsjon? (Du kan ha søvnunderskudd selv om du "sover" mange timer hver natt, hvis du f.eks. snorker kraftig eller våkner mange ganger i løpet av natta.)

Frk. Blips, 05.03.2008, 00:53

---

Alle har tøffe tider, det er ingen hemmelighet. Men dersom du plages veldig og det ikke gir seg, og du i tillegg har søvnproblemer, asosial atferd, eller ganske enkelt mister gleden av å gjøre noe du alltid har likt, så er det mulig at du har det man kaller en depressiv episode.

Grensen mellom å være litt deppa og det å være deprimert er veldig flytende, og ikke minst subjektiv. Ikke bekymre deg for det uansett, for det er alltid lys i enden av tunellen, og vanligvis går slikt over helt av seg selv etter kort tid.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du ennå er i puberteten, så kan forklaringen være så enkel som at du bare har litt ubalanse i hormonene, som igjen fører til et litt hardt følelsesliv. Dette er helt vanlig i ungdomsårene (hadde det selv også).

Hvis du føler at det hemmer deg, så bør du kontakte noen du kan prate ut med. Det kan være en god venn, en lærer, foreldre, helsesøster eller hvem du nå måtte føle for å prate med. Det er overraskende hvor godt det kan gjøre å bare prate ut.

Prøv iallefall å ikke gruble for mye, spesielt rundt leggetid. Mosjonér jevnlig, spis riktig og sørg for å få nok sollys, og prøv ikke minst å omgi deg med folk du føler forstår deg, og som du stoler på.

Som sagt, slikt går som oftest over av seg selv, men hvis du føler at det hemmer deg, kan du alltids ta kontakt med noen for å prate ut. Hvis du mot alle forhåpninger skulle få en destruktiv atferd med tanker om selvskading eller selvmord, må du skaffe hjelp tvert. Det kan ikke understrekes godt nok.

Håper du fant noe nyttig i dette innlegget. Spør gjerne hvis du lurer på noe, så skal jeg svare etter beste evne.

Hold hodet oppe, og tenk lyst! :)

Borch, 05.03.2008, 02:03

---

det var et bra innlegg!
måtte bare få sagt det1

Jansson, 05.03.2008, 02:21

---

Ja , sånn har jeg også . Bare kanskje ikke akkurat det samme da . Jeg har så mange tvangstanker at jeg får vondt i hodet . Prøver jeg å la dem være , går jeg bare hele dagen og tenker på det så jeg ikke blir konsentrert eller glad . Da får jeg lyst til å grine ja . Fordi det er noen helt forferdlige tvangstanker jeg har.

afropipp, 05.03.2008, 13:06

---

Jeg har det sånn noen dager da , ikke alltid . Men jeg tror det har noe med puberteten kanskje ?

afropipp, 05.03.2008, 13:08

---

Afropipp:
Puberteten kan, så banalt det enn høres ut, være årsaken til mye rart i følelseslivet. Vet selv at det i perioder er ekstremt røft når hormonene ikke er helt i vater.

Borch, 05.03.2008, 16:02

---

Flott å se at man tør å si dette her. Det er ikke fritt for at jeg forventet kommentarer av laveste sort nedover her, da det alltid er noen som har behov for å rakke ned på alt of alle. Ergo, modig gjort å legge ut denne bloggen, og også flott at andre deler av seg og sine erfaringer.

Det er ikke så mye jeg har å komme med, da Borch sa det veldig bra.

Men det jeg kan si er at sånn du beskriver det her, sånn har jeg hatt det ofte i perioder frem til jeg var ca. 25. For meg handlet det om å få kontroll over meg selv og mine omgivelser ved å "skape" en verden som jeg trivdes i. Dvs. å fjerne elementer i livet som ikke var sunne for meg, og lære meg til å dyrke positive ting som det å være mye mindre inne og mye mer ute i naturen, eller det å kunne drive med musikk på et mye høyere nivå enn frem til da.

To ting til som jeg gjorde var at jeg begynte å spise frokost og lunsj hver dag, og jeg lærte meg til å sove mer. Jeg har alltid hatt problemer med å sovne om kvelden, men jeg begynte med melatonin og nå får jeg iallefall 6-7 timer hver natt som minimum, noe som igjen gjør meg sterkere og mer fokusert og gjør at jeg klarer å ta tak i indre problemer tidlig og effektivt.

En ting til. Uttrykk deg. Skriv dikt, tegn tegninger, lag sanger, eller bare prat med folk. Det hjelper å få tingene ut av hodet og inn i virkeligheten, da får du mer distanse til alt sammen.

Lykke til med kampen! :-)

Rhythmatist, 05.03.2008, 17:45

---

Godt sagt, rhythmatist.
Det er viktig at man ikke isolerer seg når man føler seg nedfor, uansett hvor fremmed andre føler seg, da man bare ender opp med depressiv grubling.

Er forresten selv positivt ovverasket over tilbakemeldingene yellowpages har fått her. Det er tydelig at dette er et godt og trygt nettsamfunn. ;)

Borch, 05.03.2008, 22:26

---

*Mente selvfølgelig "uansett hvor fremmed andre føles"..

Du kan jo gi oss en oppdatering, yellow? Går det bedre?

Borch, 06.03.2008, 01:59

---

Her er mange gode veldig gode råd, -og jeg tar meg selv i å være litt stolt av dere- ;-D

Det er viktig å gjøre det enkelt, og å gi deg selv masse anerkjennelse for hvert framskritt. Prøv å unngå å utsette vanskelige ting som du vet du må gjøre, og vær rask til å tilgi deg selv de gangene du ikke klarer det allikevel.

Det har ikke så mye for seg å skrive altfor mange råd, siden det oftest er tungt å ta mer enn ett steg om gangen. Men du er så avgjort ikke alene om dette, og dette er viktig: depresjon er IKKE noe å skamme seg over, selv om slike følelser gjerne hører sammen. Om noe, så er deprimerte folk oftere intelligente mennesker med gode personlighetstrekk og gode evner til å være vellykket sosialt, men med litt for lite mot til å bruke dem.

Enkle ting å begynne med er å lage positive rutiner i hverdagen, faste gjøremål som du kan glede deg over å gjennomføre, og som du etterhvert igjen kan føle er enkle og selvfølgelige.

Det er mange måter å løse dette på, men hør på Borch og Rhythmatist sine råd. Du kan lære å forstå, mestre og overvinne dette! Og føler du at det blir håpløst er det absolutt ikke riktig å vente til du når bunnen helt før du ber om råd og veiledning fra faglig kompetente folk. :-) Det kan være vanskelig å bestemme seg for, men å få hjelp tidligere kan forkorte tiden du sliter med slike ting ganske så kraftig. Og det er du selv som bestemmer hva slags behandling du vil delta i.

Jeg er også enig i at det er veldig modig å dele dette her, og vet at du kan komme langt med å starte med søvn, måltider, lys og frisk luft - og å dele bekymringene er også verdifullt.

Hvis dette har kommet veldig brått på ville jeg kanskje ha snakket med en lege uansett. Men mennesker som forstår av egen erfaring vil du finne overalt, hvis du først begynner å spørre.

Gjør du de rette tingene i ditt eget tempo, skal du ikke tvile på at du kommer til å bli helt frisk, og sterkere enn før.

Are, 07.03.2008, 00:00

---

Godt sagt, Are!

Likte spesielt poenget om at intelligente mennesker blir oftere deprimert, for det stemmer jo definitivt. Enkle mennesker har enkle tanker og følelser. At man er nedfor iblant kan være prisen å betale for et velutviklet intellekt! ;)

Bare husk at du kommer deg, gjennom dette, Yellowpages, og som Are sa, så vil du da være sterkere enn noen gang.

Stå på! Lyset i tunellen vil nærme seg etter hvert, uansett hvor mørkt det er underveis! :)

Borch, 07.03.2008, 00:44

---

takk alle sammen,
det går bedere nå, jeg kan si dere det,
jeg har bare hatt veldig mye å gjøre i det siste og har ikke fått svart.

yellowpages, 01.04.2008, 21:50

---

Det var veldig hyggelig å høre! Stå på :-D

Are, 13.04.2008, 23:38

---