Teikneserieblogg

Tegneserietips 2 - fortellerteknikk

Romar Reppen-Gjelseth, 28.02.2008, 11:41

Litt om historiefortelling

Hei igjen. Jeg har nå litt på hjertet om dagen, så de som har litt tid og interesse får nå lese – dere andre kan bla videre.

Tegneserier er som jeg har vært inne på tidligere en fin blanding av to håndverk – tegning og fortelling. I siste blogg ga jeg noen lenker og tips om tegneteknikker, nå har jeg lyst til å si litt om fortellerteknikk.

Samme hvor flink du er til å tegne, så blir tegneserien din ikke bra før du også har fokus på historien du skal fortelle. Dette gjelder også for stripeserier med punchlines, men i aller høyeste grad for lengre historier. Jeg pleier å dele denne delen av prosessen i 5 deler:

1. Tankekart
2. Storyline
3. Synopsis og rollefordypning
4. Manus
5. Skisset bildemanus

Dette er prosessen som jeg bruker for lengre historier som Justin Case. Jeg har kommet fram til denne prosessen delvis gjennom tidligere skjønnlitterært arbeid, og delvis gjennom kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom utdanning og arbeid med dokumentarfilm og i undervisning i mediefag. Prosessen minner mye om de trinn man vanligvis går igjennom for å lage en film, eller skrive en bok (med unntak av pkt 5.)

Først vil jeg si litt om hvordan en historie vanligvis er bygd opp. Her har jeg også en fin liten liste:

1. Anslag
2. Presentasjon
3. Fordypning
4. Spenningsoppbygning
5. Point of no return
6. Klimaks
7. Avslutning

ANSLAG
En film, en bok eller en tegneserie har alltid en begynnelse. Vi kaller dette for ANSLAGET. Anslaget er en episode som skal gripe leseren og gjøre ham interessert i historien. Det er gjerne noe dramatisk over anslaget, og det legger også premissene for hvordan historien skal fortelles. I film kan du gjenkjenne en actionfilm på de første sekundene – tøff, uptempo musikk, rask klipping, rask handling som fort kommer til dramatikk. En thriller har gjerne et anslag som bygger spenning, gjennom skummel, forventningsbyggende musikk, synsvinkelkamera, dramatisk lyssetting, og nære utsnitt. Anslagets nest viktigste oppgave er å presentere filmens hovedfigurer og hovedkonflikten. Ofte presenteres ikke hovedpersonen før mot slutten av anslaget, men premissene for historien legges i det som skjer før. Ta JC for eksempel. De første sidene – helt fram til JC møter Alfred på side 5 – er å betrakte som anslaget. Her møter vi hovedkonflikten, Annas forsvinning, kråkene, og Justin.

PRESENTASJON
Videre kommer presentasjonsfasen. Her blir vi bedre kjent med hovedfigurene, bifigurer presenteres, og vi får etter hvert vite mer om hovedkonflikten. Hovedkonflikten er hovedelementet i historien. I JC er dette Annas forsvinning og de mystiske kråkene.

FORDYPNING
Fordypningsfasen er hvor vi går dypere inn i selve historien. Her planter vi ledetråder, vi bygger opp sidekonflikter (små deler av historien som er en liten historie i seg selv. Typisk eksempel er kjærlighetsforholdet som utvikler seg mellom to av historiens hovedfigurer) og vi driver historien framover. Små dramatiske sekvenser har sin start og slutt i dette partiet – i en kriminalhistorie er det kanskje et nytt drap, i en actionfilm en dramatisk biljakt som ender uten at skurken blir overmannet, i en thriller blir kanskje helten angrepet og nesten drept, og skurken kommer seg unna.

SPENNINGSOPPBYGNING
I oppbygningsfasen strammer historien seg til. Vi får sterkere fokus på hovedkonflikten og føler vi nærmer oss en løsning. Helten drar ut for å gjøre opp med skurken en gang for alle. Mannen drar til flyplassen for å fortelle hans beste venns kone at han elsker henne. Etterforskeren følger sporet sitt til den forlatte hytta ute i skogen. Her nærmer vi oss Point of No Return.

POINT OF NO RETURN
De fleste historier som er bygget opp etter den såkalte Hollywoodmodellen har dette elementet i seg at de når et punkt hvor hovedfiguren gjør et dramatisk valg. Undercoverpolitimannen røper hvem han er. Wallander velger å gå inn i huset uten å vente på backup. Den pressede helten velger å begå en kriminell handling for å beskytte sin kjære. De krysser en linje – herfra er det ingen vei tilbake. Et veldig tydelig eksempel på point of no return finner vi i en av mine absolutte favorittfilmer – The Abyss fra 1989. Her spiller Ed Harris en arbeidsleder på en undervanns oljeboringsanlegg. En amerikansk atomubåt har havarert i nærheten av dem, og riggen blir overtatt av militære for å hente opp stridshodene. Det mistenkes russisk ubåtaktivitet i området, men det viser seg å være helt andre vesener som suser rundt nede i det mørkeblå. Som en siste løsning for å redde dem alle må Ed – iført en dykkerdrakt i ypperste scifi-tradisjon med flytende oksygen for å utlikne det høye trykket – dykke ned where no man has gone before. Han passerer på veien et punkt hvor han ikke lenger har luft nok til å komme seg opp igjen. I luftfart har de nettopp dette begrepet ”Point of no return” når de krysser grensen hvor de ikke lenger har nok drivstoff til å snu. Likheten her er slående, men begrepet brukes kanskje oftest litt mindre bokstavelig.

KLIMAKS
Klimaks er høydepunktet i historien. Det er revolverduellen at High Noon, det er den store avsløringen av morderen ingen trodde det kunne være, det er det store slaget mellom den lille gruppen og den store overmakten, det er her dr. Jones finner den hellige gral og den endelige kampen begynner.

AVSLUTNING
Noen historier slutter brått, andre har behov for å tones ut, nøste opp noen tråder, eller bare roe litt ned. Her blir det happy end, mellomfornøyd eller rett ut miserabel in-your-face grusomt tragisk slutt. Alt ettersom.

Denne lista er et fint verktøy å bruke når man jobber med manus. Disse elementene er med på å bygge historien og skape en fin spenningskurve.

TANKEKART
Ofte når jeg arbeider med en historie, starter det med en bitte liten ide. For Justins del var det rimet om kråkene. ”Seven crows sitting in a tree, count them and see – what they be.” Jeg ønsker meg en historie hvor dette rimet har en sentral plass. Så jeg lager meg et tankekart, hvor jeg kaster fram en del elementer jeg ønsker å ha med i historien. Et tankekart kan være en stikkordsliste på et worddokument, en masse gule lapper på en vegg, eller en masse ord over et A3-ark, med piler og streker og firkanter i alle retninger. Kanskje er det ett bilde, en tegning jeg bare MÅ skisse med en gang for å huske det – kanskje er det en formulering, et stykke tekst jeg må skrive ned – alt dette får plass på tankekartet.

STORYLINE
Når tankekartet er sånn rimelig fullført – setter jeg opp en storyline. Her skriver jeg historiens elementer opp i en kronologisk rekkefølge fra begynnelse til slutt. En effektiv storyline formidler historien i sin helhet, men hvert punkt er ikke mer enn en eller to setninger.
1. Et tre med syv kråker. Rimet om kråkene begynner
2. Vi ser Anna vandre gjennom skogen. Kråker i trærne. Rimet.
3. Kråkene angriper Anna. Helside. Tittel.

SYNOPSIS/ROLLEFORDYPNING
Om du har en effektiv storyline, er ikke behovet for en synopsis like sterkt. Synopsis er historien i novelleform. Du skriver historien ut i tekst. Dette er et nyttig hjelpemiddel for spillefilm fordi du her får med detaljene, atmosfære, bakgrunner og sinnstemninger – som gjør det lett å skrive videre til et manus uten å miste noe underveis. I arbeidet med tegneserier er det litt annerledes, opplever jeg. Derfor bruker jeg også ordet ROLLEFORDYPNING når jeg snakker om dette. Denne delen av prosessen handler nemlig om å skrive det du ikke skal fortelle i historien, men bare gi glimt av, gjennom klær, omgivelser, reaksjonsmønstre og personlighetstrekk. Dette er bakhistorien – hvor du gir deg selv rammeverket for figurene dine, hvem de er, hva de jobber med, hva som har skjedd med dem før som påvirker hvordan de er. Noe av dette må formidles i historien, noe skal kun gi deg bakgrunn for å portrettere helhetlige og troverdige figurer. Hvor detaljert og omfattende vi trenger å gjøre dette er forskjellig – noen av oss har kontroll og fantasi nok til å formidle dette for seg selv og andre gjennom noen stikkord og en tegning - andre vil kanskje skrive et avsnitt eller mer om hver person, andre igjen vil kanskje skrive hele historien ut, for så å plukke med seg bitene de trenger til den ferdige serien.

MANUS
Manus i tegneseriesammenheng er også forskjellig. Mange skriver manus ut i tekst, med rutebeskrivelser, vinkler, utsnitt og replikker.

Rute 1: Vi ser JC vakle bakover mens GÆRNE JOHN svinger stokken sin etter ham. Vinkel – lett undervinklet, fra siden. Stokken ”stikker ut” av bildet.

JUSTIN: AAAAA!

Skal du bruke et slikt manus i profesjonell sammenheng er det en del regler du må forholde deg til i oppsettet av manus. Dette kan være aktuelt om du skal søke støtte til utvikling av serien, eller om du skal sende serien til vurdering hos et forlag før den er fullført. Jeg har en malbeskrivelse av standarden for filmmanus som jeg kan sende til de som er interessert, ellers er det mange gode eksempler på manus å finne på international movie script data base.

SKISSET BILDEMANUS
Noen tegneserieforfattere – meg selv inkludert – kutter litt ned på prosessen. Jeg gikk fra tankekart til storyline, skrev meg noen stikkord for rollefordypning, og bruker storyline som verktøy når jeg skisser bildemanuset. Bildemanuset er rett og slett en skisse av hvordan sidene skal se ut. Her bestemmer jeg utsnitt, vinkler, detaljer i tekst og ruteoppsett. Jeg skisser siden i en A5-tegnebok med stive permer, og jeg bruker kun blyant. Jeg forsøker å være bevisst valg av utsnitt og vinkler i forhold til hverandre i rutene, slik at jeg varierer fra langt fra til tett på i en rytme som ser bra ut og som forsterker det jeg ønsker å fortelle. Jeg skisser siden på et ark, og skriver teksten tilhørende rutene på arket overfor. Unntaket er snakkebobler, som jeg forsøker å gjøre plass til også i skissen for å gi et godt inntrykk av hvor mye plass jeg trenger i det endelige produktet.

Bildemanuset er grunnlaget som jeg så skisser videre på originalarket, tusjer, skanner, farger og ferdigstiller i Photoshop.

Dette var noen – lange, kanskje – men forhåpentligvis også nyttige tanker om historiefortelling i tegneserier. Det finnes mange interessante nettsteder hvor dere kan lære mye om dette, ikke minst bruk av utsnitt og vinkler og hvordan dette påvirker historiefortellingen. Bruk søkemotorer – let og lær. Stripeserier har nok litt andre rammer, men mye av dette er gyldig også her. Kan blogge litt mer om stripeserier spesifikt en annen gang. Nå for det holde fra meg for i dag.

Lykke til med historien din!

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Bruk verktylinja øvst på sida for å logge deg inn eller registrere deg som brukar.

Kommentarar til denne artikkelen (13)

Yes, takk for at du skrev dette. Meget nyttig informasjon.

Alexander, 28.02.2008, 12:07

---

nå går jeg Frk.Blips i forveien og sier:
Ære være deg som tar deg tid til å skrive sånne blogger!

Jansson, 28.02.2008, 13:48

---

Veldig, veldig bra skrevet og forklart her! Jeg driver ikke med tegneserier men skriver kortere historier og sangtekster, og det er flere ting her jeg vil kikke mer på!

En helt annen ting: Justin Case, i hvor stor grad er serien din inspirert av filmen med samme navn?

Rhythmatist, 28.02.2008, 14:09

---

Dette var veldig bra , fine metoder å bruke .

afropipp, 28.02.2008, 14:26

---

Oi, dette var veldig annerledes fra sånn jeg jobber. Det eneste jeg tar hensyn til er dialogen (som jeg er blitt fryktelig pirkete på), resten tar jeg som det kommer. Det jeg bruker mest tid på er bakgrunnsundersøkelser (90% av tiden på et prosjekt), spesielt nå når jeg skal lage NMDT fra og med sommeren. Jeg vil at alt skal bli så troverdig og korrekt som mulig, og takler ikke ubrukelig sci-fi/fantasy-design.

Quakeulf, 28.02.2008, 14:40

---

Jeg viser til min talsmann, Jansson.

Frk. Blips, 28.02.2008, 15:43

---

Send meg gjerne ein filmmanusmal, Romar. E-postadressa har du.

Godt skrive!

Olaf, 28.02.2008, 16:46

---

Hyggelig at dere setter pris på det. (Jeg vil forresten også ha talsmann - det ser kult ut.)

Rythmatist - jeg har registert (Google) at filmen finnes, men har aldri sett den. Tviler vel på om det er noen sammenfall, i så fall er det noe for "Åndenes makt".

Ser fram til NMDT, Øyvind! Du har en utsøkt sans for detaljer.

Olaf - you've got mail :-)

Romar, 28.02.2008, 17:06

---

Fant en kort beskrivelse på Wikipedia. Det ser ikke så veldig likt ut, for å si det mildt...

Won-Tolla, 28.02.2008, 23:55

---

Virkelig bra dette.
Ting jeg aldri tenker over når jeg sitter og skriver, men jeg skal prøve å bli mer bevisst på slikt.

Dadaph, 28.02.2008, 23:59

---

Jeg har lært meg dette her utenat takket være browsing på wikien TV Tropes(noe som ikke anbefales, for det ødelegger mye glede med all slags underholdning). Synd det ikke hjelper når man ikke kan skrive troverdig dialog.

Redmist, 29.02.2008, 00:03

---

Romar. det er morro helt til man får regninga!
jeg skulle sendt en til Frk.Blips allerede men jeg gikk tom for nuller!

Jansson, 29.02.2008, 00:14

---

Veldig utfyllende informasjon.Men personlig syns jeg at man ofte kan miste litt flyten i historien og spesielt dialogen hvis man fordyper seg for mye i oppsettet av historien. Personlig liker jeg å sette i gang med thumbnails-eller bildemanus om du vil- og la dialogen være mer organisk mens jeg skisser bildene. For mye forarbeid kan kvele prosessen litt. Men vi jobber alle forskjellig. Bra innlegg uansett!

Alexander Løken, 03.03.2008, 21:45

---