avslutta blogg

Terese W. Antonsen, 05.12.2007, 00:18

.

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på Nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Dersom du ikkje er registrert brukar her, er det heilt gratis å registrere seg.

Registrer ny brukar

Kommentarar til denne artikkelen (17)

Det hender at jeg slår øynene livredd opp med kaldsvette nedover nakken og en forferdelig følelse av at ting går så altfor fort og før jeg vet ordet av det vil tiden ha rent ut og før jeg får sukk for meg vil jeg være død. Jeg må skynde meg å gjøre noe anstendig med en gang så jeg ikke blir bare glemt og forsvinner i evigheten, adrenalinet pumper gjennom kroppen og sinnet brenner av målbevissthet. Jeg er nødt til å gjøre noe, ta initiativ, ellers vil jeg være forsvunnet i kaskadene med døde mennesker og titusenvis av år med historie. Det er rein frykt og redsel inn i hjerterota, og naturlig nok blir jeg pissredd hver gan dette inntreffer.

Men det skjer bare de gangene jeg er skikkelig seint oppe og burde sove under dyna. Moralen er meed andre ord klar; Lev livet og legg deg for himmelens skyld tidlig.

Redmist, 05.12.2007, 00:35

---

Pfft, å bekymre seg over livet er det siste du burde gjøre.
Herregud, uansett hvor ille det er, så kommer du til å overleve.
Vel, mesteparten av gangene ihvertfall.

Geremino, 05.12.2007, 00:50

---

Hvis du har angst hver dag, håper jeg du har søkt faghjelp, det høres mildt sagt ikke bra ut.

Frk. Blips, 05.12.2007, 11:11

---

Jeg har en teori om at det er en sammenheng mellom angst og kreativitet. Folk som blir lykkelige av å kjøpe en større flatskjerm eller spare 50 kroner på å handle kjøtt i Sverige - slik folk er vanligvis ikke kreative. De lager for eksempel sjelden serier.

Men vi som kanskje av og til synes at ting er litt skremmende, vi tyr ofte til kreative sysler. Kanskje vi gjør det for å slippe unna den "virkelige" verdenen - og skape vår egen i stedet. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men noen - og kanskje spesielt de som tar serie-arbeidet alvorlig.

Den profilerte britiske skuespilleren Stephen Fry lider av bipolært syndrom - han er altså manisk depressiv. Han har funnet ut at sykdommen er en forutsetning for at han skal kunne fungere som kunstner. I et TV-portrett stilte han seg selv spørsmålet: Hvis jeg kunne trykke på en knapp og slå av sykdommen, men jeg samtidig mistet kreativiteten min, ville jeg gjøre det da? Svaret var nei.

Jeg har stilt meg selv det samme spørsmålet. Svaret er: Jeg vet ikke.

Nils Petter Smeby, 05.12.2007, 11:12

---

Hvis jeg hadde angst, noe jeg ikke har vet jeg ikke, siden jeg ikke vet hvor forferdelig det må være å ha angst. Men jeg elsker det å lage tegneserier såpass høyt at jeg tror svaret hadde blitt nei. Men jeg vet ikke....

Erik, 05.12.2007, 13:20

---

Uff, stakkars deg.

Selv har jeg valgt å ha en positiv livsholdning. Jeg tror det er noe man kan velge selv hvis man bare vil det hardt nok. Det gjelder å skvise hver eneste lille glede for alt den er verdt.

Her om dagen ble jeg for eksempel i kjempehumør da jeg så en mann som spilte på lirekasse utenfor butikken. Jeg elsker klisjèer og synes det er storartet når man opplever dem i virkeligheten.
Hehehe. Ler egentlig ennå jeg.

Deloty, 05.12.2007, 14:15

---

Nils Petter: Teorien din tror jeg på. For mange kreative blir det da også for tungt, som vi har sett med van Gogh .. Kurt Cobain .. Virginia Woolf .. Nick Drake, navnene er mange.

Jeg er bare kjent med prestasjons- og eksamensangsten, og løsningen der er jo gi faen og kjør på. Kanskje det gjelder for andre typer også.

HerrBarium, 05.12.2007, 15:09

---

Jeg kommer ALLTID til å mene at Kurt Cobain ble DREPT og at han ikke tok selvmord... Jeg savner han :'(

Ofel, 05.12.2007, 17:18

---

Den første halvtimen i Sånn er livet på NRK P2 i dag handlet om ungdom og angst. Hvis du ikke fikk hørt det, kan du jo søke det opp på nettradioen. Det kom klart fram der at du langt fra er alene!

Frk. Blips, 06.12.2007, 10:35

---

men det er det at mange ikke ser på angst som alvorlig men det er mange som er så redd for døden, mennesker og andre ting som kan virke skumle jeg for min del liker å lære meg mest mulig om det jeg har angst for og overvinne det!
det er også mange med angst for døden som tyr til religion fordi de håper på at døden ikke er slutten men det er også mange som blir depressive av det
det er det dummeste som kan skje se lyst på livet og se de gode tingene og ikke bær nag lenger enn i 15-20 minutter og livet ditt blir fint
shit så mye jeg nettopp sa...

Jansson, 06.12.2007, 23:09

---

pokker når jeg leste redmist sitt innlegg nå ble jeg påmint det skjer med meg også men jeg bare tar fram en tegneserie så er det borte med engang
men det er jo noen ganger jeg ser på tv om f.eks asteroider.
TV pleier alltid å overdrive og jeg blir ''opplyst'' om alle de farlige kometene og asteroidene i verdensrommet og de kan treffe når somhelst da er det noen ganger jeg bare skrur av TV-en og løpoer en laaaaaaang tur for å tenke på noe annet...
spiller litt Xbox 360 nå jeg for å få hodet mitt på andre tanker nå når jeg begynte å tenke på det...
beste metoden for å fjerne tanker om døden erå drepe! (på videospill selvfølgelig...)

Jansson, 06.12.2007, 23:15

---

"Selv har jeg valgt å ha en positiv livsholdning. Jeg tror det er noe man kan velge selv hvis man bare vil det hardt nok" Deloty; jeg har en positiv livsholdning selv om jeg har angst, jeg setter pris på livet og vil lære masse før jeg dør, men jeg kan ikke velge bort om jeg vil ha det slik eller ikke. Tror du ikke alle hadde vært sinnsfriske da om det var bare å ville det ? Noen ganger trenger en hjelp til dette, og da er det ille. Så jeg misunner deg evnen til å klare å velge holdning etter hvordan du vil ha det.

Denoyelle, 08.12.2007, 16:31

---

En del fysiske faktorer kan også innvirke sterkt på psyken, bl.a. søvnmangel, som Redmist nevner. Andre slilke faktorer er feilernæring, mangel på mosjon, sykdom... Hjelper lite å ha en grunnleggende positiv livsholdning hvis du f.eks. ikke har sovet på tre døgn. (Anbefales ikke, har prøvd, begynte å hallusinere...)

Frk. Blips, 08.12.2007, 18:44

---

men det er det at man aldri veit når noe sånt slår til!
det er flere ganger jeg har sett på en film og når filmen er ferdig kan tankene snurre og ende på f.eks døden da tenker jeg at jeg ikke vil bare dø bort uten at noen husker meg!
jeg vil være en som hadde mange venner som er med i historien men når noe sånt ikke har skjedd ennå tenker jeg på at ingen vil huske meg og

Jansson, 29.12.2007, 17:26

---

jeg vil bare være enda en kopp begravet i jorda uten noenting stort å bli husket for det er den verste følelsen jeg noensinne har følt og skulle ønske jeg aldri måtte føle noe slikt igjen men det er ikke opp til meg og bestemme som denoyelle sa
''jeg kan ikke velge bort om jeg vil ha det slik eller ikke.''
heldigvis har jeg ikkenoe så fælt som de som trenger hjelp med det!
fint du tok opp denne bloggen Terese=)
hjelper alltid å snakke om noe=)

Jansson, 29.12.2007, 17:32

---

ikke en kopp men en kropp*
synd at bloggen allerede er død=(

Jansson, 29.12.2007, 17:39

---

Beklager, jeg mente ikke å være taktløs. Jeg mente til en viss grad selfølgelig. trudde forresten jeg skrev det, men ser nå at jeg ikke gjorde det.
Det er ikke alt som er valgfritt, nei.

Det hadde vært fint å bli husket etter sin død ja. Å bli en berømt serietegner er vel èn måte. En annen må være å drepe en kjendis.

Deloty, 15.01.2008, 18:42

---