Teikneserieblogg

Preacher

Øyvind Sørøy, 23.03.2007, 18:33

Jeg har kjent til denne serien i mange år, faktisk siden ungdomsskolen for mange år tilbake. Jeg må si at jeg har hatt et veldig varierende forhold til den, men at jeg ikke alltid har synes den var så bra. Inntil nå.

I dag skulle jeg ut og kjøpe noen bøker til skolen, da jeg bestemte meg for å lese igjennom noen blader av Preacher i bokbutikken mens jeg ventet på at regnet ute skulle gi seg. Jeg må si jeg ble imponert over det jeg leste.

Først må jeg bare få sagt det, fargeleggingen er ikke bra. Det var en av grunnene til at jeg har rynket på nesa når jeg har lest den. Preacher hadde gjort seg vanvittig mye bedre i svart/hvitt synes jeg, eller ved bruk av en heller restriktiv fargepalett. Slik som fargeleggingen er nå trekker den heftig ned på kvaliteten ellers, og spesielt når forsideillustrasjonene er så utrolig flott utført. Det gir det hele et veldig billig preg de kunne ha greid seg uten ved å bruke farger mer stilrent.

Så må jeg skryte av fortellerteknikkene, historien, persongalleriet, handlingen, dialogen og forsideillustrasjonene. Preacher er virkelig en engasjerende og interessant fortelling om en gjeng mennesker litt utenom det vanlige. Min personlige favoritt er figuren "Saint of Killers", som er så gjennomført bad-ass at jeg nesten trodde det var for godt til å være sant. Han er utført med en slik vittighet og hardhet at jeg bare må godta den utrolig "cheesy" scenen hvor han slåss alene mot militæret, for så å overleve uten en skramme fra å bli truffet med en atombombe.

Dialogen er veldig flott, spesielt de morsomme kommentarene til Cassidy. Det er mye her som viser at det er ekte mennesker det er snakk om (ok, kanskje Arseface er å strekke det litt langt, men hvem vet, det er en av tingene Preacher er så fin til å opplyse om; at verden er mye jævligere enn vi noensinne kunne forestille oss). Selv om mye av det som skjer i Preacher er ekstremvold, så er det en veldig fin balanse som gjør at det ikke blir for mye. En morsom kontrastscene er mannen som teller sandkorn på stranda og kommer ut av tellingen hele tiden. En pausescene etter atombombingen av "Saint of killers" er Jesse som lytter til en mann som reddet ham sin historie om hvordan han ikke ble n astronaut og hva han gjorde fordi han ble så skuffet og sint.

Det er mye som spiller på religion i Preacher (og derav navnet vil jeg tro), spesielt kristen religion er i veldig stor grad brukt som pådrivelse for mange ting. I tillegg er litt andre mytologier og røverhistorier brukt som basis, som at Cassidy er en udødelig vampyr.

Alt i alt vil jeg virkelig anbefale Preacher til de som ikke er redd for å lese om gladvold og religiøse undertoner. Estetisk sett er det rom for voldsom forbedring, spesielt på fargeleggingen, men persongalleriet og handlingen veier veldig godt opp for det.

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Bruk verktylinja øvst på sida for å logge deg inn eller registrere deg som brukar.

Kommentarar til denne artikkelen (5)

Jeg har lest en del Preacher selv, og jeg må si meg enig i det du sier her. Serien er genial! Men jeg synes ikke at fargeleggingen er så dårlig. Kan du utdype litt mer hvorfor du mener akkurat det? Ellers er jo både manus og tegninger fabelaktige.

herr_lommelun, 23.03.2007, 23:32

---

"Han er utført med en slik vittighet og hardhet at jeg bare må godta den utrolig "cheesy" scenen hvor han slåss alene mot militæret, for så å overleve uten en skramme fra å bli truffet med en atombombe."

Dude, det er ikke cheesy; han er jo dødsengelen, for pokker! :D

Ellers må jeg slutte meg til lovprisinga av denne seria. Har noen svake øyeblikk i "Ancient History"-samlinga, men ellers synes jeg den er bunnsolif hele veien gjennom. Har aldri egentlig tenkt over kvaliteten på fargelegginga.

Terje, 26.03.2007, 18:21

---

Har vært så bergtatt av storyen og de kule karakterene at jeg måtte lese litt for å se på fargingen (som jeg ikke har lagt merke til) og jeg syns strengt tatt ikke det er så ille ... Eeelsker forvandlingen til Starr :D

pragmatisk, 27.03.2007, 17:16

---

Aldri tenkt noko særleg over det med fargelegginga, mogeleg du har rett.

Dei religiøse undertonene, dog, føler eg var relativt platte, uoriginale og kjedelege, og gjorde ingenting for meg. Såg liten til ingen samanheng mellom det som blei presentert i serien og faktiske myter eller religionar, og det som var der i staden verka tilfeldig samanhivd og meir eller mindre fullstendig utan nokon form for intelligent kommentar på det faktiske såvidt eg kunne sjå - eg kan naturlegvis ha gått glipp av noko, dog. Men denne sida av serien skuffa meg ein god del, hadde ærleg talt forventa meg noko langt betre på det området.

Plottet var bra. Ikkje akkurat brilliant, men bra. Føltest flatt og vel enkelt til tider, og til tider var det veldig fengende og rørende. Same med karakterane - ein god del av dei var vel todimensjonale, men over det heile bra karakterar som eg klarte engasjere meg for.

Seriens store styrke er vel humoren, og der var den veldig god. Foruten eit (for meg) uhyre bortkasta potensiale for intelligent bruk av religion og mytologi var den svakaste sida ved serien dei overdrevne mengdene perversiteter i skurkekarakterene. Det vart til slutt berre ein farse der kvar ny badguy skulle ha ein merkelegare perversitet enn den føregåande, og verken morosamt eller interessant i det heile.

Ein veldig god serie, absolutt, med ein del gullkorn og smarte scener, særleg med karakterene Starr og Cassedy, seriens to sterkeste enkeltelement i mine auge. Men genial er den ikkje, ikkje etter min smak, og må nok stille seg langt bak i rekka over teikneserieromanar eg likar betre.

Loki, 27.03.2007, 22:21

---

Jeg synes Preacher var fengslende fra start til slutt. Persongalleriet generelt og spesielt sånne figurer som Arseface og de infernalsk jævlige bøndene gjorde det for min del. Mye humor, action og mystikk uten at det blir for teit.

Litt synd at ikke alle tegningene er som forsidene. Glenn Fabry er helt enormt god!

galte grisesylte, 15.05.2007, 00:03

---