Teikneserieblogg

Hvorfor tegner vi tegneserier?

Anders Kristiansen, 30.07.2006, 20:53

Jeg husker at jeg leste en del tegneserier på barneskolen. Da var det stort sett humor- og stripeserier det gikk i, men etter hvert som jeg begynte på ungdomsskolen fikk jeg en større og større interesse for tegneserier generelt, og begynte å lese mange forskjellige serier. I løpet av åttende klasse bestemte jeg meg også for å prøve å lage en tegneserie selv. På den tiden var jeg ikke på noen måte flink til å tegne, og jeg hadde en del tegnemessige begrensninger, så jeg måtte finne noen figurer som jeg klarte å tegne nogenlunde bra. Dermed kunne jeg bare utelukke en tegneserie om mennesker, for det klarte jeg i hvert fall ikke å tegne! Dessuten ville jeg legge serien min i et miljø som ikke har blitt brukt så mye før i tegneserier, så valget falt til slutt på dyrene i den brasilianske regnskogen. Jeg satte meg ned med en bok om regnskogen og prøvde å finne noen dyr som jeg greide å tegne. De to første dyrene jeg fant var en maursluker og en kolibri. Maurslukeren var veldig grei å tegne. Når jeg begynte å tegne ham, gikk han på alle fire, så i praksis var han bare et rektangel med fire bein, hale og en lang nese. Kolibrien var enda enklere å tegne: to sirkler oppå hverandre, et nebb og to vinger. De fleste fugler har halefjær, men det orket ikke jeg å tegne. (I ettertid har jeg gitt kolibrien et arr der halefjærene skulle ha vært. Kanskje er det et vitne om en tidlig krasjlanding, og jeg har en følelse av at mangelen på halefjær kan være grunnen til at Kåre enda ikke kan lande...)Dessuten hadde jeg med en slange og en tukan. (fugl med STORT nebb!) Her kan dere se de første jungelliv-stripene, eller "Amaflonas" som serien het da. (Jungelliv er en mye bedre tittel.) Disse to stripene er faktisk de første tegneserie-stripene jeg noensinne tegnet. Jungelliv var født, og den har vel egentlig fulgt meg jamt og trutt de siste 8 årene. Jeg har prøvd å lage andre serier flere ganger, men det er alltid Jungelliv jeg vender tilbake til.

Det var altså hvordan jeg begynte med tegneserier. Men hvorfor begynte jeg? Det er jeg egentlig ikke helt sikker på selv, men en stor grunn var nok at jeg likte å lese tegneserier, og jeg ville se om jeg klarte å lage en selv. Dessuten begynte en klassekamerat å tegne serier samtidig som meg, og da ble det selvfølgelig mye artigere å holde på selv også.

Når det gjelder tegneserietegning har det vært litt fram og tilbake hvor motivert jeg har vært. For eksempel så gikk det to år fra jeg tegnet de 30 første jungelliv-stripene som ligger her på sidene og til jeg i det hele tatt tegnet en stripe igjen. For tiden kjenner jeg ingen andre som tegner serier (bortsett fra de jeg møter på denne siden) og da kan det også være vanskelig å holde motivasjonen oppe. Jeg tror det er veldig viktig å ha en omgangskrets med de samme interessene som en selv. Nettopp derfor er nettserier.no en genistrek! Her kan man legge ut serier, få feedback, tips og kritikk. Man kan treffe andre folk som har de samme interessene, og det er, i hvert fall for meg, den viktigste motivasjonsfaktoren. Da har man også et lite konkurranse-instinkt som gjør at man stadig streber etter å utvikle seg og å levere stadig bedre tegneserier. Det skal sies at denne sommeren har jeg vært mer motivert enn noen gang før, og det tror jeg at jeg kan takke denne siden for.

En annen ting er at jeg nå endelig begynner å nærme meg et tegnemessig nivå der jeg føler at jeg får et tilfredsstillende sluttprodukt. Det er også en motivasjonsfaktor å kunne se på sine egne tegninger og føle at dette begynner å bli bra. Og det er kanskje det som driver meg videre også; jeg ser at jeg har utviklet meg og at jeg, hvis jeg fortsetter med dette, kan klare å bli flink til å tegne en dag. Tilbake til denne nettsiden: etter at jeg har begynt å legge ut nye striper har jeg ikke fått annet enn gode tilbakemeldinger, og serien har også fått dobbelt så mange tilhengere. Da føler jeg meg også nesten forpliktet til å fortsette å legge ut nye striper. Jeg vil jo ikke skuffe leserne av serien, og dermed vil jeg også alltid hige etter å lage stripene så gode som mulig, og å legge ut nye striper så ofte som mulig.

Nuvel. Nå har jeg drøftet noen av mine tanker rundt dette, og da lurer jeg på hvorfor dere andre her holder på med tegneserier. Hvorfor begynte dere med det? Hvordan oppstod seriene deres? Hvordan henter dere motivasjon til å fortsette? Hva er det som driver dere? What makes you tick, lissom?

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Bruk verktylinja øvst på sida for å logge deg inn eller registrere deg som brukar.

Kommentarar til denne artikkelen (5)

Jeg har også hele mitt liv vært opptatt av tegnerserier, spesiellt humorserier som, Tommy og Tigern og Pondus. Jeg mener selv at jeg faktisk lærte å lese mine første ord i tegneserien skippern. Men grunnen til at jeg tegner tegneserier kan jeg faktisk takke kunst og håndverklæreren min i 10ende klasse for. Vi fikk en avsluttende oppgave om å lage vår egen tegneserie. Noe som jeg synest var en kjempeoppgave, siden jeg elsket tegneserier fra før av. Men så var det jo dette problemet med at jeg overhode ikke kunne tegne. Men det gikk seg til etterhvert, og streken har utviklet seg hele tiden, noe jeg håper den vil fortsette å gjøre. Men jeg kan innrømme at motivasjonen har vært helt nede kjempe mange ganger, men jeg har likevell fortsatt å holde på med dette. Motivasjonen for å holde på med dette, henter jeg akkurat nå fra denne siden, og Ranablad, som serien går fast i hver lørdag.

Jallex, 30.07.2006, 21:09

---

Jeg holdt (som nevt tidligere) blyant i hånden første gang når jeg var 1 år.
Etter jeg begynte å forså tekster, og lese, ble det mer tid med blyanten i hånden enn før.

Siden jeg hadde tegnet og alt det der i flere år allerede, sa jeg til meg selv: "En dag skal jeg bli like god som de store tegnerne!"

Jeg tegnet vel egentlig bare ensiders-teginger til jeg en dag i 6-års alderen fikk den geniale ideen: " Jeg vil lage min egen tegneserie!"

Den gangen hadde jeg dilla på å tegne ulver og rever, noe som fortsatte en del år fremover.

Når jeg endelig fikk lov til å se Bond-filmene, strømmet etterhvert ideene på, og etter mange forsøk, kom jeg opp med "Agent 000".

Med andre ord: Grunnen til at jeg lager tegneserier er at jeg liker å lese tegneserie, og har en enorm interesse for å tegne.

Torgeir, 30.07.2006, 21:28

---

Jeg likte å lese(eller se) i Donald som knøtt. Og det var da det begynte. Jeg prøvde å tegne Donald selv en del. Da kom tegneinteressen i gang. Selve interessen for å tegne serier ble vekt en gang på hyttetur da jeg var fir-fem år gammel. Vi hadde en slags konkurranse om å lage en tegneserie da altså. Jeg tegnet en side om Onkel Rompehull, som var ei ræv, med rød caps, som hoppet rundt og bæsjet på en litt irriterende katt, tror jeg det var. Det var dessuten tre-fire identiske, men mindre, romper med. De var liksom nevøene hans. Derav "Onkel" Rompehull. Tydelig Donaldinspirert, bortsett fra temaet.
Så jeg fortsatte videre. Ikke så mye med Onkel Rompehull da. Men mye Donald. Problemet mitt var fantasien min. Jeg har aldri, ALDRI laget en "seriøs" Donaldhistorie. De har tatt så grusomt av, alt fra hasjvirksomhet mellom nevøene og korsfesting av Bolivar. Og for ikke å snakke om historien da Mikke Mus og Langbein viste sine EKTE utseender(slik de ser ut til vanlig er bare forkledninger, nemlig). De var helt misfostra.

Den siste Donaldhistorien min er den beste: Mafiaen, het den, og tegnet den for kanskje tre år siden. Den handlet om at Donald, Langbein og Mikke startet en mafia, og skulle ta hevn på onkel Skrue. Her blir B-gjeng-medlemmer og Spøkelseskladder sprengt i filler hele tiden, men til slutt viste det seg at alt bare var en drøm Donald hadde hatt. En drøm han lo ekstremt av da han våknet.

Men tilbake til min karriere: Jeg syntes det var fascinerende å feste egne verdener og figurer til papiret, og skape historier rundt det. Har hatt blant annet figurene/seriene "Gud", "Rev og Dyret", "Surver", "Super Mexico", "Ninjaene" og masse annet. Onkel Rompehull ble også plukket opp igjen etterhvert, og tegnet i et par historier.

Og i ungdomsskolen, DA begynte det jeg holder på med nå. Havna i klasse med to fyrer, som het Arild og Tommen. Fikk det inntrykket av at de var bestekompiser(selv om de kanskje ikke var det), for de holdt stort sett sammen. Og det morsomme var at Tommen hadde en arrogant personlighet, mens Arild var mer som et slags sidekick, eller hva det heter. De passet ikke helt sammen, men de utfylte hverandre likevel. Det var MITT inntrykk, da. Og historien om hvordan de fikk sin egen tegneserie, tror jeg står under Om serien, på Arildsiden her. Så det så.

Og etter masse positiv respons på disse sidene, har jeg blitt motivert til å tegne en side hver bidige dag, store deler av sommeren. De fleste seriene som er lagt ut her ville nok aldri blitt laget, om denne siden ikke fantes. Da hadde jeg for det meste gitt f i å tegne om sommeren, tror jeg. Så TAKK for responsen!

Eirik, 31.07.2006, 00:20

---

hm... Hvorfor jeg tegner? Jeg antar det er fordi jeg liker å skape. Jeg lager alt mulig som strikkevarer, dukker, klær, hobbyting, plakater og har veldig lyst til å lage kaos-buttons :p ha ha! Uansett så har jeg vært veldig stressa denne sommeren med tusenvis av frister og deadliner som gjør meg svært strssa og det er noe jeg ikke liker så veldig fordi jeg liker å kose meg når jeg tegner. Grunnen til at jeg startet med å tegne var fordi jeg sendte inn til VG tegneseriekonkurranse og selv om jeg ikke vant ispirerte det meg til å tegne mer. Figurene mine så ut som elendige kopier. Jeg forstatte å lese og tegne og kopiere. Etter en stund meldte jeg meg på talenter i tusj og folk på kurset så på da jeg tegna og de var mektig imponert til og med kurslederne. Det var sånn jeg begynte

englefjes, 05.08.2006, 14:26

---

Når det gjelder tegninga, så er det noe jeg alltid har drevet med. Jeg ser meg selv som en forteller, og jeg forteller innenfor mange medier - film, bilder, noveller, tegneserier. Men tegneserier er likevel noe jeg brenner ekstra for - kanskje fordi det forener to av mine viktigste interesser - gjennom at jeg tegner historier.

Jeg har mange inspirasjonskilder. En mann som er en guru i tegning er Humberto Ramos.

Romar, 06.08.2006, 18:31

---