Teikneserieblogg

AByes Raptusrapport

Arne Bye, 20.09.2008, 01:07

Oisann... det tok visst litt tid før Raptusrapporten kom, og det har sine grunner. Såklart. De grunnene kommer til slutt i denne rapporten. La oss nå heller snakke om Raptus.

(jeg gjør oppmerksom på at innlegget ble skrevet for bloggen min på http://www.arnebye.no/ og at teksten dermed er tilpasset leserne der og ikke nødvendigvis Nettserierfolkene)

Fredag
For å spare penger hadde jeg valgt et fly som gikk umenneskelig tidlig fra Værnes, allerede klokken 0640 om morgenen. Dette førte til at jeg måtte ta turen til Trondheim dagen før og natte over hos mine gamle. Opprinnelig hadde jeg også lagt planer med pappa om at han skulle stå opp samtidlig med meg og at han skulle kjøre meg til flybussen. Men utover de sene kveldstimer fant han ut at han ville kjøre meg til flyplassen i stedet. Det gjorde meg selvsagt ingenting.

Pappa mente vi skulle ta sikte på å ankomme Værnes 0610, en halvtime før flyavgang. Det måtte da holde mente han. Jeg synes det hørtes litt lite ut, men tenkte at pappa har jo mang en tur til og fra Værnes som taxisjåfør på samvittigheten så jeg stolte på at han hadde rett. Da han hadde sluppet meg av og jeg hadde sagt "hadet" havnet jeg i innsjekkingskø. Den tok noen minutter, og da jeg kom frem til skranken sa damen at det egentlig var for sent, men det var greit likevel. Det var bare å skynde seg igjennom sikkerhetskontrollen, hvor jeg selvsagt hadde maskinen mot meg så jeg måtte en ekstra runde med Securitas. Jeg tenkte meg frem til at det var enten buksene mine eller skoene som var de skyldige i denne saken, for jeg hadde jo tømt lommene fullstendig. Da jeg endelig fikk kommet meg igjennom ropte de over høytaleren "Last call: flight DY(....) til Bergen" og jeg måtte løpe til gate 41 som selvsagt befant seg på andre siden av terminalen, borte ved utenlandsflygningene. Mens jeg løp gikk tankene mine til pappas tidligere drosjekunder. Jeg kom meg ombord på flyet, litt andpusten etter løpingen. De andre passasjerene så litt irriterte på forsentkommeren som holdt dem igjen, selv om klokken strengt tatt ikke var 0640 ennå. Da jeg fikk satt meg og flyvertinnen ønsket velkommen til denne flygningen til Bergen var det forresten svært fristende å reise seg opp i setet og brøle "BERGEN?!!!". Resten av flyturen var veldig udramatisk og nesten en time senere sto jeg på Flesland ved bagasjebåndet hvor jeg trykket frem en SMS til min far: "Neste gang beregner vi mer tid".

Mens jeg sto der og tastet snek plutselig Eirik seg opp ved siden av meg. Jeg hadde ventet meg at jeg måtte vente noen minutter på ham siden flyet hans skulle komme fem minutter etter mitt, men de hadde visst landet omtrent samtidlig. Sammen gikk vi ombord på flybussen hvor vi bestilte billetter til en trønder og en romsdaling. Etter et mislykket innsjekkingsforsøk på hotellet, fordi rommet ikke var klart, kjøpte vi en frokostbuffet på samme sted for å få i oss et grunnlag for å kunne utføre dagens senere aktiviteter. Etter dette vandret vi litt rundt i Bergens gater mens vi ventet på å få lov til å sjekke inn, og på leting etter Outland traff vi plutselig på Bård - som nettopp hadde vært på Outland. Det ble så han ble med oss inn på Outland igjen hvor vi sto og skravlet skit mellom hyllene i hvert fall over en time før Eirik og jeg fant ut at vi ville prøve å sjekke inn på hotellet igjen, så da skilte vi lag med Bård enn så lenge.

På hotellet fikk vi beskjed om at vi ikke fikk sjekke inn før tidligst klokken tre, men det var jo samtidlig som de åpnet dørene for besøkende på Raptus. Derfor bestemte vi oss for å gå til Grieghallen for å gjøre klar standen. Jeg har sett i Olaf sin blogg at han beskylder meg for å ha flyttet Nettserierstanden. Det stemmer ikke. Det som skjedde var at en av de som stilte ut verkene sine der i helgen ikke var fornøyd med lyset på det stedet han hadde fått tildelt, og sammen med Raptusgeneral Trond Stien kom han bort til Laksevåg forlag/Steinkjer Serieliga-standen hvor Eirik og jeg holdt på å gjøre oss klare og spurte om vi hadde veldig mye i mot å flytte oss. Når Raptusgeneralen er med på å stille et slikt spørsmål er det vanskelig å svare nei, og for å være ærlig så jeg heller ikke problemet med å flytte standen vår til den nye lokasjonen. At de valgte å ta med de to Nettserierbordene i tillegg er ikke min skyld. Det fjerde bordet som til slutt utgjorde vår rekke oppe mot veggen som tidligere år har vært dominert av Jippi forlag (nå var flyttet to etasjer opp) hadde stått der hele tiden og ble bare rotert 90 grader for å passe inn i rekken. Jeg tror uansett ikke at dette hadde så dramatisk utfall som enkelte påsto selv om den opprinnelige plasseringen var mye bedre. Men jeg skaffet i hvert fall goodwill hos kunstneren, og han kom tilbake på søndag og kjøpte et eksemplar av Hærværk. SÅRRESÅ!

Etter en stund dukket også Torgeir og Olaf opp, og vi satt og pratet skit til dørene åpnet. Det ene fjeset etter det andre fra Nettserier.no-miljøet beæret oss med sitt åsyn etter hvert som minuttene gikk. Men Olaf og jeg ble ikke sittende så lenge før vi gikk i retning av hotellet for å gjøre et nytt forsøk på å sjekke inn, samtidlig som Olaf trengte en skjøteledning til sin medbrakte bærbare PC. Denne gangen gikk innsjekkingen overraskende smertefritt, men å finne en skjøteledning på de nærliggende elektrobutikkene viste seg å bli en utfordring. Det eneste som lignet var en forgreiner på tre meter med fem uttak. Det endte med at Olaf gikk for den, noe motvillig riktignok.

Da vi kom tilbake til Grieghallen ble jeg sittende ved standen resten av kvelden. Dette var jeg jo forberedt på, så det gjorde meg ingenting. Så jeg ble sittende og prate med de andre som tilfeldigvis var på Nettserier-standen ved siden av. Selv da de fleste forsvant for å se programposten til Eirik ble jeg sittende. Noen måtte jo passe standen. Jeg hadde heldigvis selskap i Olaf i det minste. Eirik kom etterhvert tilbake for å signere det nye albumet sitt, og med et var det veldig folksomt der igjen. Min venninne Sissel stakk også innom for å hilse på slik hun bruker når det er Raptus - for da vet hun at jeg er der. De andre bergenske vennene mine som sa de skulle titte innom så jeg ikke snurten av.

Eirik ble omsider ferdig med signeringen sin, og Raptusledelsen begynte å jage ut folk omtrent et kvarter før stengetid. Da var det på tide å følge den to år gamle tradisjonen med Nettserierpizza og vi gikk i samlet flokk til Peppe's. Der var det som vanlig ganske fullt så derfor gikk vi til Dolly Dimples i stedet for å rette opp mine fordommer mot Dolly. Jeg må innrømme at dette var en av de bedre pizzaene jeg har spist hos nevnte kjede, så er jeg fortsatt skeptisk til dem. Det blir som med Grandiosa - jeg skjønner ikke hva som er greia. Det beste med pizzaen var likevel det sosiale. Og bra er det for det var jo hele poenget med å gå ut sammen var det ikke?

Lørdag
Eirik, Olaf og jeg ankom Grieghallen rundt 11, og omtrent samtidlig begynte jeg å slite stand igjen samtidlig som jeg skravlet skit med de som måtte befinne seg på standen. Da jeg kom var det vel Kristian Hellesund og Knut Robert Knutsen. Men det var skremmende lite folk og derfor fikk jeg heller ikke utnyttet mitt selgerpotensiale til det fulle. Dermed skjedde det vel ikke noe interessant før klokka ett da Olaf ville se debutantprisen, og for variasjonens del ble jeg med ham på det. Utenfor salen møtte vi på unge Håkon Hagesæther og dermed var det ikke vanskelig å gjette hvem som hadde vunnet. Håkon har tidligere år uttalt at han har sett meg på Raptus men ikke turt å hilse på meg fordi jeg ser så skummel ut. Dermed var jo jeg bråkjekk nok til å strekke ut labben og spørre "tør du hilse på meg i år da?". Jeg fikk et håndtrykk tilbake og slapp å gripe etter armen hans slik noen gjorde på Olaf kvelden før, så jeg tror jeg ikke skremte ham nevneverdig. Etter å ha satt oss ned inne i salen kom også Raptusgeneral Trond Stien bort til meg og spurte om jeg visste hvem Håkon Hagesæther var. Jeg pekte og var dermed enda mer sikker på hvem som hadde vunnet. Men velfortjent er det vel ingen tvil om at det var.

Etter bare 10 minutter var prisutdelingen over og jeg gikk tilbake til standen hvor jeg ble sittende frem til Olaf sin programpost som jeg selvsagt bare gikk inn på for psyke ut Olaf og brøle ut et par "dask dask dask dask" hvis jeg synes Olaf var for ydmyk, hvilket han bruker å være når han snakker om seg selv (og til tider er det veldig irriterende). Men jeg klarte heldigvis å unngå det. Midt i programposten kom det to andre kjente inn i rommet. De hadde heldigvis folkeskikk nok til å ikke hilse på før Olaf var ferdig med å prate. Da åpnet den høyeste av dem munnen og sa "Næmmen sjå kæm som sitt dær da jah..." og pekte i min retning. Tomte og Vanja hadde endelig klart å finne veien fra Stavanger til Bergen. Dermed ble det så jeg pratet litt skit med dem også de neste timene. Tomte kunne avsløre at han også har fått jobb på KIWI. Så nå vurderer jeg å ta turen til Stavanger bare for å se om The Man in Black kler grønt. I løpet av de neste timene klarte også HerrBarium og undertegnede å få i gang et meget vellykket musikalsk prosjekt. Jeg hadde så langt den helgen sittet og underholdt meg selv ved å lage trommelyder ved hjelp av mobilen min (en Samsung - hvis man stiller inn tastelydene til "tromme" kan man få en tøff beat av å trykke på 1- og 2-tastene i riktig takt), så da HerrBarium dro frem blokkfløyta følte jeg vi hadde truffet... tonen. Plata kommer neste år.

Hele helgen hadde jeg observert en ung mann ved navn Sondre luske omkring i nærheten. Sondre har vært temmelig upopulær blant flere Nettserierbrukere siden i vinter på grunn av en del grove regelbrudd vi ikke skal gå inn på her. Etter å ha vært borte fra Nettserier en stund kom han tilbake for noen uker siden og ga inntrykk av at han ønsket å komme inn i varmen igjen. Både Olaf og jeg hadde på forhånd frarådet ham og komme og sitte på Nettserierstanden, og jeg var i en del av mine mailer også temmelig krass (men det var mest fordi jeg var lei av å få smiskemailer som visstnok skulle rette opp det dårlige inntrykket). Men Sondre hadde ikke dukket opp til noen av tidene han hadde reservert stol på Nettserierstanden. Han hadde ikke engang nærmet seg standen, bare sett forsiktig i vår retning. På lørdag kveld skjønte jeg litt hvorfor - det var ikke mange minuttene jeg var borte fra standen, men de minuttene hadde Sondre benyttet til å løpe bort til standen og kjøpe et par Arild-album. Torgeir og Eirik som satt på standen akkurat da hadde sagt at han virket til å ha det travelt, og da jeg traff på ham i trappene på vei tilbake til standen holdt han god avstand og gjemte blikket sitt. Det var frykt for meg som hadde holdt ham borte. Ante ikke at jeg var så skummel... men det faktum at han holdt seg borte fra standen i helgen gjør at han vant litt respekt hos meg, selv om han fortsatt må jobbe hardt for at jeg skal glemme alt han gjort i vinter.

Den siste halvtimen før Raptusgjengen jaget oss ut brukte vi på å spille håpløse youtube-klipp på Nettserierstanden. Samtlige har blitt linket til i bloggen min tidligere, så det er bare å lete i arkivet. Og ved opptellingen av programposter den dagen: to stykker.

På lørdag kveld bruker det å være en bankett som alle snakker så varmt om. Der skal man visstnok være sosial og treffe nye folk. Der tror jeg at jeg har mislyktes hvert år - for jeg havner alltid på bord med bare folk jeg kjenner fra før og det er dem jeg prater med resten av kvelden også. Ikke liker jeg ideen om å måtte betale tre-fire hundre kroner for en treretters middag du ikke vet hva er engang før den ligger på tallerkenen foran deg heller, særlig ikke når man er så kresen som meg og i tillegg lever på Statens Lånekasse. Dette var første gangen jeg ikke fikk den sponset (de første tre årene jeg deltok på Raptus var den inkludert i hotellrommet, og de to årene etter det har jeg fått den gratis siden jeg har hatt navnet mitt på årets gjesteliste), og dermed valgte jeg å droppe den, særlig når jeg med unntak av det første året alltid har vært misfornøyd med maten. Jeg ble litt sur da jeg i ettertid fikk vite at de hadde fått biff, men pizza på Peppe's med Olaf, Eirik, Tomte og Vanja var godt det også. Og ikke minst billigere - og minst like sosialt som det ville vært på banketten. Jeg fikk også muligheten til å velge hva jeg ville ha på pizzaen.

Søndag
Jeg våknet opp på hotellrommet og var veldig sår i halsen og tenkte "søren, er noe på gang eller?". Da jeg kom til Grieghallen noen timer senere etter utsjekking begynte jeg også å hoste og nyse med relativt hyppig mellomrom. Siden det begynte å klø i øynene fikk jeg litt mistanke om at noen hadde smuglet inn en katt og lagt den i nærheten. Men det stoppet meg ikke fra å hjelpe de unge vennene på Nettserier som hadde fått det for seg at de skulle klare å ta bilde av meg og den beryktede Sondre sammen. Ellers brukte jeg også tiden min på å gjøre tegneserieinnkjøp slik jeg bruker å gjøre den siste dagen på Raptus slik at jeg slipper å bære på det hele helgen - men jeg merker at jeg i motsetning til tidligere år lot lommeboka få bestemme for bunken ble egentlig ikke spesielt tung.

Plutselig etter at jeg hadde sittet på standen en stund var det nesten tomt i Grieghallen, som om noen hadde skrudd av en bryter. Alle fra Nettserier hadde sagt hadet en etter en, Kristian hadde dratt i en bursdagselskap og dermed var det bare Torgeir og meg igjen på standrekka inntil veggen i kjelleren. Selv om jeg ikke hadde flybillett før klokka 2030 fra Flesland ble jeg enig med Torgeir om å sitte på i taxien med ham og foreldrene en gang i femtiden. Det var jo ikke noe poeng i å sitte der mer. En liten opptelling før vi pakket sammen viste at vi hadde solgt 23 Hærværk, altså tre album mer enn minimumet jeg hadde forventet og da er jeg fornøyd. I tillegg hadde vi sendt noen eksemplarer med folkene fra Seriebutikken i Sarpsborg.

Som sagt ble jeg med familien Trapnes i taxien til Flesland og vi hadde beregnet å spise middag på Peppe's på andre siden av sikkerhetskontrollen. Trapnesene hadde et fly som gikk en time før meg så deres innsjekking gikk fort. Jeg derimot fikk beskjed om at jeg hadde kommet så tidlig at jeg måtte vente en halvtime før jeg fikk lov å sende igjennom bagasjen, så jeg ble sittende igjen mens de gikk igjennom sikkerhetskontrollen og gikk for å spise. På slaget en halvtime senere sjekket jeg inn bagasjen, tømte lommene og gikk igjennom sikkerhetskontrollen. Denne gangen sa det ikke pip på tross av at jeg hadde på de samme skoene og den samme buksa som jeg hadde fredag morgen. I tillegg lå det en femtiøring i lommene mine som ikke hadde gitt noe utslag. Jeg lurer på hvorfor maskinen på Værnes slo seg vrang da jeg hadde det travelt den morgenen.

Jeg fant fort igjen Trapnesene som hadde spist seg ferdig, men som fortsatt hadde en time med venting før flyet deres gikk foran seg så de holdt meg med selskap mens jeg spiste. Jeg kjente da at jeg begynte å bli sløv og at hodet ikke helt ville henge med. Når jeg snakket stokket gjerne ordene seg om og setningene ble til tider uforståelige. Jeg tenkte jeg bare var sliten etter helga. Etter en time gikk Trapnesfamilien til flyet sitt og jeg ble sittende alene og vente på at mitt fly skulle gå. Dårlig som jeg er til å planlegge hadde jeg sendt alle tegneseriene jeg hadde kjøpt med bagasjen jeg hadde sjekket inn, og det eneste jeg hadde i tegnemappa mi var en skisseblokk og Juleblekka. Juleblekka gir ikke nok underholdning for en time. Rett før ombordstigning på flyet kjente jeg meg også svimmel, men flyturen gikk greit og en time senere var jeg på trøndersk jord og Værnes igjen.

Da jeg hadde fått hentet bagasjen min fra bagasjebåndet så jeg på klokka. Den var 21:40. Toget fra Trondheim visste jeg kom til å være på Værnes stasjon seks minutter senere, og rakk jeg ikke det måtte jeg vente i to timer på neste tog. Jeg løp som bare faen bort til stasjonen og... der traff jeg igjen familien Trapnes som hadde tilbragt den siste timen på Værnes mens de ventet på toget. Dermed fikk jeg skravlet enda mer skit med Torgeir på toget nordover, men jeg kan ikke ha vært en så veldig god samtalepartner for jeg var tung i hodet. Da toget ankom Steinkjer og jeg reiste meg opp for å ta ned bagen fra hattehylla kjente jeg det for alvor og skjønte at jeg ikke bare var normalt sliten slik jeg trodde først. Godt det bare var noen meter igjen til leiligheten min for dette kunne ha blitt hardt - jeg hadde blitt offer for influensasmitte. Det var bare å si hadet og takke for en fin helg til Trapnesene for andre gang den kvelden før jeg gikk opp til leiligheten og kastet meg rett i bingen og lot feberfantasiene overta.

Natt til mandag lå jeg i halvsøvne med feberfantasier og ropte på mamma fordi jeg var tørst. Siden det er 13 mil mellom Trondheim og Steinkjer skulle det godt gjøres at hun hørte meg, så det ble ikke noe vannglass på meg før neste morgen da jeg ble våken nok til å skjønne at feberfantasiene ikke var logiske.

...og derfor kom ikke Raptusrapporten før nå. Når jeg skriver dette er klokka ett på natten natt til lørdag, og formen er fortsatt ikke helt bra selv om jeg ikke har feber lenger. Mandag og tirsdag sov jeg bort mesteparten av, men jeg har vært ute et par småturer de tre siste dagene for å teste meg selv, og to av dagene var jeg også på skolen for å prøve å bidra til en gruppeoppgave. Men jeg måtte rett tilbake til senga hver gang. Nå håper jeg bare at jeg får kommet meg på skolen på mandag i det minste. Men jeg tror jeg like godt dropper planene om å gå ut på byen om 22 timer.

Så mødre i Steinkjer: dere kan trygt slippe ut døtrene deres denne helgen ;)

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Bruk verktylinja øvst på sida for å logge deg inn eller registrere deg som brukar.

Kommentarar til denne artikkelen (17)

Oi, bøyer meg i støvet for dere som orker å skrive så detaljert, denne må jeg utsette til våknere modus...

Frk. Blips, 20.09.2008, 02:10

---

oi...jeg er med!

Nå må jeg bare få ferdig min egen..."rapport"...
...det er en del litt heavy bildemanipulering, og mye tok også mer tid enn jeg ventet. Det jeg egentlig skulle ha ut på onsdag, kommer nå KANSKJE på søndag, om vi er heldige, ellers må vi vente til tirsdag.

Dadaph, 20.09.2008, 03:10

---

Interessant å lese for meg som ikke var på Raptus (men skulle gjerne vært der!). Regner med at jeg kommer til neste år iallefall!
Hey!, du kjøpte Juleblekka! -kult! ;)

rawmarius, 20.09.2008, 11:10

---

Har jeg forstått dette riktig?
fredag: Pizza - Dolly
lørdag: Pizza - Peppes
Søndag: Pizza- Peppes

så du er en kamuflert italiener? :) Nei, seriøst, veldig fin og lang blogg som var morsom å lese. Synd du ikke kom på le banquetè, men det får bli en annen gang. Jeg ble sjokkert over din entrè og kommentar og du er jo ikke så fryktelig skummel, du skal ha det, bortsett fra at jeg så deg trengt bort i et hjørne, det var litt skummelt. Men det viser seg at du bare gjemte deg.

Nokåh, 20.09.2008, 14:07

---

fy søren så dårlig norsk jeg skriver.

Nokåh, 20.09.2008, 14:08

---

rawmarius: ja jeg kjøpte Juleblekka. Men det var bare fordi Pexi signerte med grønt. Jeg skulle ønske heftet var tjukkere - jeg brukte fem minutter på å pløye igjennom heftet, og det var fortsatt 55 minutter igjen med venting :p

Nokåh: Det er faktisk ikke så galt gjettet, for italiensk mat er favoritten - men skal jeg ha italiensk mat så går jeg ikke på Peppe's eller Dolly Dimple's, for deres pizza har mer til felles med den amerikansk pizzaen. Men det beste jeg vet er Tortellini au formaggio - kjøttfylt pasta med ostesaus, og da aller helst pappa sin ostesaus med blåskimmelost og bacon. Nam!

Godt å høre at jeg ikke er så skummel likevel. Selv om jeg tydeligvis skremte Sondre ganske godt denne helgen ;)

...og banketten er for dyr. Jeg har ikke lyst til å bruke 3-400 kroner på noe jeg ikke aner hva er før det ligger på tallerkenen foran meg. Men det er nå meg da... men jeg sier jo ikke nei takk til gratis middag hvis jeg havner på Raptus' gjesteliste ved senere år ;) (OG DE FÅR VÆRSÅGOD Å SERVERE MEG BIFF! :P)

Arne Bye, 20.09.2008, 15:06

---

Veldig bra skrevet, litt langt, men det er ikke no negativt!

VivalaOpium, 20.09.2008, 16:35

---

Avsnitt nummer tre i lørdagsbolken kunne du spart deg, Arne. At noen er redd for deg er overraskende nok i seg selv, men at du later til å være godt fornøyd med dette - det har jeg litt vanskeligere for å svelge. Respekt? Spar meg.

Romar, 20.09.2008, 21:33

---

Dersom nokon hadde sendt meg mailar i mange veker der dei gjentatte gonger hadde kome med utsagn som at dei ikkje var redde for meg og at dei ikkje lot seg skremme av meg, hadde eg òg humra fornøgd dersom dei når festivalen kom ikkje turde å nærme seg standområdet så lenge eg var der.

Seriøst, Romar. Er det så vanskeleg å forstå at når nokon troller ein heil vinter, føler vi at det er eit steg i rett retning at vedkomande *ikkje* oppfører seg som om vi var bestekompisane hans? Han var velkommen på standen, men *valgte* å halde seg unna. Ja, vi er fornøgde med dette, fordi dette heilt seriøst var eit veldig fornuftig trekk av han.

Mi tolkning er forøvrig at du misforstår Arne. Du trur Arne er fornøgd med at han skremte Sondre. Eg trur Arne er fornøgd med at Sondre valgte å halde seg borte frå standen (og ikkje like fornøgd med at grunnen til at han haldt seg borte var at han var redd for Arne).

Olaf, 20.09.2008, 22:08

---

Olaf - hadde du virkelig det? På samme måte som Arne kommenterte det var "urkomisk" at han holdt seg borte på grunn av ham?

Jeg synes det er på grensa til komisk selv hvordan dere spikker på semantikken - selvsagt er alle velkomne til standen - man "fraråder" jo bare. For all del. Om mange nok mennesker sier til meg at de helst ikke vil se meg, tar jeg jo hintet. De trenger ikke vedta et offisielt forbud, men effekten er noenlunde den samme. Hva som har eller ikke har blitt vekslet av mailer mellom Arne og Sondre er relativt uinteressant. Sondre ble kasta ut - så ble han ønsket velkommen tilbake. Så langt har jeg ikke sett at han har brutt noen regler siden det. Da mener jeg også at det er unødvendig av Arne å bruke et avsnitt av bloggen sin på dette. Det er mulig jeg misforstår både ham og deg Olaf, men så langt har til gode å bli overbevist om det.

Det er meget sannsynlig at Sondre gjorde rett i å holde seg unna Nettserier-standen på Raptus. Som Blips så treffende sa det i en tidligere kommentar: Folk som har en i vrangstrupen gjør en klokest å skygge unna.

Romar, 21.09.2008, 19:00

---

Først vil jeg berømme Arne for en usedvanlig velskrevet blogg :-)

Når det gjelder det omdiskuterte avsnittet, deler jeg Romars syn på at det burde vært utelatt. Sondre tok signalene ad notam og skygget banen. Når Arne i etterkant ved minst tre forskjellige anledninger her på nettserier utbasunerer hvor forskremt Sondre hadde sett ut, lukter det mer av skadefro sladder enn av adekvat informasjon.

Frk. Blips, 21.09.2008, 22:32

---

Jeg hadde egentlig tenkt å la være å svare på dette, fordi det er vanskelig å svare på en usaklig og surmaget kommentar uten å bli usaklig og surmaget selv og da er det bedre å la være - men siden Frk Blips klarer å få frem sin mening uten å være nedlatende så svarer jeg likevel.

Dette er en rapport. Rapport over helgens begivenheter. Sondreaffæren utgjorde store deler av helgens hendelser både på godt og vondt, og også langt mer enn det som beskrives her. Ja, det var til tider urkomisk at Sondre gjemte blikket for meg når jeg hadde fått de truslene om at det var ingenting jeg kunne gjøre for å skremme ham pr mail på forhånd. Men hovedsaklig var jeg sjokkert over at noen kunne bli så redd for meg.

Olafs oppfattelse av situasjonen er helt korrekt (og det ville overrasket meg dersom den ikke var det siden han tilbragte mye tid ved siden av meg på standen). Vi var begge fornøyde med at han holdt en lav profil fordi det viste tegn til moden avgjørelse - ikke fordi han virket skremt. Det sa jeg flere ganger i løpet av helga, via Ofel, at det hadde han ingen grunn til å være. På et tidspunkt på søndagen sa jeg til og med til Ofel at Sondre måtte bare komme over (Dadaph var vel der på det tidspunktet så han kan verifisere at jeg snakker sant). Ofel gikk - og kom tilbake og sa "Nei, han tør virkelig ikke". Det er synd, men jeg er svært fornøyd med hans avgjørelse om å ikke leke bestekompis med alle på Nettserier. Det gjorde at han fikk mye mer respekt hos meg.

Det var altså dette som skjedde i helga. Bloggen min er en dokumentasjon, ikke uthenging på noen måte og hvis noen oppfatter det annerledes så får det være opp til dem. Farmor liker sikkert ikke at jeg henger ut pappa og hans planleggingsevner i begynnelsen av bloggen heller.

Jeg er forresten ikke overrasket over hvem det var som reagerte heller ;)

Arne Bye, 21.09.2008, 22:51

---

Romar: hæ? Når har Sondre blitt "ønska velkommen tilbake" til Nettserier?

Olaf, 21.09.2008, 22:57

---

Må jo si jeg humret av tidsplanlegginga til faren din, da, Arne. Kjente meg bare så alt for godt igjen, er så til de grader siste-liten-menneske selv, hadde egnet meg dårlig som drosjesjåfør. (Særs dårlig. Manglende stedsans høyner ikke akkurat kvalifikasjonene, første året jeg bodde i Trondheim kjørte jeg rundt og rundt omkring på Tyholt og lette etter hybelen min.)

Frk. Blips, 22.09.2008, 02:38

---

Eg savna faktisk banketten i år. Har alltid vore der, samtidig som eg ikkje har vore på Raptus så mange gonger at eg har gått lei av den. Men vi hadde det koseleg på Peppes òg, og eg kan nok ikkje seie at det følast som om eg har gått glipp av noko heller, med tanke på at banketten tidlegare år eigentleg har gått med til å skravle drit med Arne.

At banketten er dyr er ein ting. Ein annan ting er at eg ærleg talt må innrømme at i år aner eg ikkje eingong kor dyr banketten var. Eg blei overraska over kor lite innsats Raptus eigentleg la ned i å pushe banketten -- eg hadde på ein måte forventa at dei kanskje skulle spasere innom standane og aktivt prøve å selja bankettbillettar til oss. Jaja, har lite erfaring med korleis det der eigentleg fungerer, ettersom eg budde på festivalhotellet under mitt første Raptus-besøk og var Raptus-gjest under det andre (eg var forsåvidt gjest i år òg, men openbart ikkje god nok gjest til at folk fekk lyst til å spandere middag på meg).

Men, seriøst: Kan hende at eg berre føler meg utanfor loopen fordi eg budde på «feil hotell» i år, men eg trudde at dei faktisk prøvde å marknadsføre banketten sin litt betre. Ein bitte liten bortgøymd notis på nettsidene (på «Stands»-sida, under overskrifta «Festivalhotell»!) er den einaste opplysninga eg har sett om at banketten faktisk eksisterer i år.

Så det blir kanskje litt drøyt å hevde at banketten er for dyr når eg strengt talt ikkje aner kva den koster (det er basert på tidlegare opplevingar eg er av den oppfatninga at Raptus-bankett er dyrt), men eg får òg inntrykk av at banketten umogleg kan ha vore så innmari svær i år, med tanke på at eg har høyrd så frykteleg lite om den på førehand. Då klarer eg på ein måte ikkje å sjå for meg at så veldig mange andre har funne fram heller, og då blir det i hovudsak eit lite lukka selskap for Raptus-leiinga, dei frivillige og dei av Raptus-gjestane som er veid og funne gode nok til å bli inviterte på bankett (eg veit at eg ikkje var den einaste Raptus-gjesten som ikkje var på bankett i år, Eirik var med på Peppes han òg). Og då eg ikkje høyrer heime i nokre av dei kategoriane, hadde det følast nesten som å trenge seg på å gå på banketten likevel.

Det eg prøver å seie med alt for mange ord er vel eigentleg at det er ein ting at banketten er for dyr -- ein annan ting er kva ein får igjen for pengane. Eg hadde ikkje hatt så mykje imot å betale fire hundre kroner for banketten dersom den faktisk VAR det store sosiale høgdepunktet Raptus forsøker å gjera den til.

Olaf, 22.09.2008, 07:31

---

På lørdagen kom Frode Haaland bort til meg og spurte "Du skal vel ikke på banketten, Arne, skal du vel?". Jeg svarte "Nei, det skal jeg ikke". Og Frode gikk videre.

Jeg har tidligere år kalt banketten festivalens høydepunkt, men det var nok mest fordi jeg ønsket at den skulle være det. Dette var første gang jeg ikke var der selv, men ærlig talt føler jeg ikke at jeg gikk glipp av stort.

Arne Bye, 22.09.2008, 08:59

---

Mulig jeg kunne vært mer diplomatisk. Jeg beklager det. Sånt kommer i veien for god kommunikasjon, og det var ikke det jeg ønsket. Usaklig kan jeg ikke se at jeg har vært. Hva gjelder ph-verdien på mageinnholdet mitt, Arne, så har du tilfeldigvis rett - men jeg tror nok ikke det har påvirket mine argumenter her ;-)

Jeg mener kun at det er - og bør være - en forskjell på det formelle og det personlige, og likedan på det private og det offentlige. Hvem man er som person og hvem man er i kraft av sin rolle i et prosjekt bør reflekteres gjennom ord og handlinger. Om jeg skriver et brev til noen, ønsker jeg ikke nødvendigvis at de skal gjøre det allment kjent. Arne reagerte selv på at Sondre trakk fram en diskusjon de to hadde hatt, men her gjør han det samme selv. På samme måte er det en forskjell på hva man sier til to personer, og hva man sier på en offentlig tilgjengelig blogg. Når ett menneske tilsynelatende blir fritt vilt på et nettsted - uavhengig av hva vedkommende har gjort, og spesielt med hensyn til alder - så reagerer jeg. At det humres ved en stand på Raptus er så sin sak – at den humringen bringes videre til en blogg på Nettserier synes jeg er unødvendig. Jeg er fullt klar over at det kanskje ikke er vondt ment, men selv om alle kan stå inne for hva de selv har sagt, må vi alle også ta ansvar for helheten.

Olaf: Mente kun at han er tilbake som medlem, og dermed formelt sett er "ønsket velkommen". Ikke noe mer.

Romar, 22.09.2008, 09:00

---