I need a hero

Romar Reppen-Gjelseth, 22.08.2008, 10:36

Sakset fra journalisten.no:

Siné sparket
Den franske karikaturtegneren Siné har fått sparken etter å ha kritisert Sarkozys sønn.

Helt siden Frankrikes kolonikrig i Algerie har den franske karikaturtegneren Siné polemisert mot makta, kirken, forsvaret og allmenne konvensjoner. I en alder av 79 år har nå også greid å få sparken i det satiriske tidsskriftet «Charlie Hebdo», skriver taz.de.

Saken har satt hele det intellektuelle Frankrike over styr. Kulturminister Christine Albanel håper at Siné «forsvinner». Årsaken er at Siné har kritisert president Sarkozys 21 år gamle sønn, Jean. «Guttungen vil komme langt», skriver Maurice Sinet i sin faste spalte, etter at det ble kjent at Sarkozys sønn skal konvertere til jødedommen for å gifte seg med datteren til en av eierne av Darty-konsernet.

Siné kommenterer også at Jean Sarkozy nylig ble frifunnet av en underdomstol for å ha stukket av etter å ha kjørt på en fotgjenger. «Men det var jo bare en araber», skriver tegneren.

-------------

Mulig Sine er en provokatør, men er det noe Frankrike trenger under Sarkozy så er det vel nettopp noen som tør å utfordre, karikere og kritisere det denne krutt-tønna foretar seg.

I Italia er tilstanden ikke et hakk bedre. Her blir satire-programmer tatt av lufta med begrunnelsen "humorprogrammer skal ikke handle om politikk. Det skal journalistene ta seg av". Problemet er selvsagt at de journalistene som ikke allerede sitter i Berlusconis lomme(han eier flere nasjonale tv-kanaler, og har tidligere ledet politiske debatter hvor han selv var kandidat) - raskt blir tuppa ut og må finne seg annen jobb. Berlusconi har for sikkerhets skyld fått innført en lov som sikrer at han som statsminister ikke kan straffeforfølges. Er ikke det tillitsvekkende, så vet ikke jeg. Men motstandens stemmer er forsvinnende svake - de høres knapt over landegrensene.

Fra Russland ruller tanks over grensen til Georgia, sivile dør og hus plyndres og brennes ned - mens Putin gjemmer seg bak Medvedev og pressen skriver at "nå trekker de seg ut av landet - nå, nei - nå da - vel, snart, kanskje." Imens skytes det mot journalistene. Ikke for å skremme, men for å drepe.

I USA rasler man med sabelen og plasserer ut rakettskjold midt i synet på russerne, hytter med neven mot krigshandlingene i Georgia (er det fortsatt noen som er i tvil om godeste "Uncle Sam" hvisket Saakashvili i øret før han gikk til angrep på Sør-Ossetia? "Go on, man. Do it. I have your back") Hvem tjener på økt utenriksfokus midt i en valgkamp, tro? Amerikanerne hører om luft i bildekkene, handlekraftige krigsveteran-presidentkandidater, og en Obama-halvbror i Kenya som skammer seg, mens økonomien i landet går åt skogen og "W" drar på nok en golfrunde mens McCain sikkert finner olje utenfor Florida i løpet av en måneds tid, så de får løst oljekrisen. Imens kutter Russland all kontakt med Nato, og Khrusjtsjov og Reagan blir som et englekor å regne i opprustningssammenheng.

Mens vi ser på OL i Beijing. "One world, one dream", hvor frihetens regn dundrer ned over sølvvinnende kappgjengere og gullvinnende roere som ikke bryr seg med trivielle ting som menneskerettigheter og politikk - dette er jo idrett, må vite. "Kontroversielle" meningsbærere settes i fengsel, bydeler avskjermes, fabrikker slutter å produsere og folk kjører biler annenhver dag for å vise verden hvor fint det er i Kina, mens journalister fotfølges av sivilt politi som snart må utgjøre en god tredjepart av landets befolkning - og det vi hører om er lubne småjenter som kan synge, pene jenter som ikke kan - datagrafikk, minoriteter som ikke er minoriteter og kinesere som er fornærmet fordi spanske idrettsutøvere lager skjeve øyne på bilder.

I Norge er ytringsfriheten nå blitt Se og Hørs høye beskytter i kampen om retten til å ta bilde av kjendiser som gifter seg. Dag Solstad våger å stille spørsmålet om ytringsfriheten er hevet over alt, eller om kjendis-puppe-nyheter og grafsing i folks privatliv bidrar til å svekke den. Pressen er som vanlig bestyrtet, og Solstad går kanskje langt -men har han et poeng? Blir vi kanskje dummere og mer likegyldige av å forsøke å følge informasjonsstrømmen? Eller har vi selv bidratt til å gjøre informasjon til brød og sirkus gjennom vår egen ukritiske etterspørsel?
Samtidig vokser aviser og tv-kanaler sammen og danner store mediehus og konsern, uformelige, utydelige maktenheter som vi kjenner som 'de som trekker i trådene' - og hva har så dette å si for friheten vår?

I England har de CCTV som glor deg i nakken, og irettesetter deg på gaten om du kaster fra deg et tyggispapir. EU har bestemt at alt vi gjør elektronisk skal arkiveres i to år, og på tross av Datatilsynets protester så skal det nå registreres hvor vi kjører hen. Vi overvåkes til minste detalj, registrerer til og med fingeravtrykkene våre frivillig hos treningsstudioet og hos SAS - men hvor er de kritiske stemmene?

Jeg sier som Bonnie Tyler - I need a hero!

Fram med blekkhusene, hev tusjene og kvess blyantene. Dette er en utfordring og en oppfordring - husk at pennen er mektigere enn sverdet.

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på Nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Dersom du ikkje er registrert brukar her, er det heilt gratis å registrere seg.

Registrer ny brukar

Kommentarar til denne artikkelen (6)

Veldig interessant og velskrevet bloginnlegg, det her!

For det første håper jeg mange tar initiativ og prøver seg med litt politisk humor. Dette er er et felt som er vanskeligere enn det kan virke, å tegne Bush som apekatt er ikke akkurat særlig kreativt lenger, men om man jobber med det kan det fort bli spennende resultater.

Når det gjelder ytringsfriheten er jo dette et område hvor motpolene spiller på lag i dag. I frihetens navn peller man vekk de sanne frihetene, bit for bit slik at man ikke merker så mye til det. I Norge har man det nok bedre enn de fleste steder når det kommer til slikt, men vi skal også passe oss.

Når det gjelder sparket til idrettsutøverne synes jeg ikke det er helt rettferdig, dog. Om disse skulle boikotte OL har et 8 år langt hull mellom Athen og London. Dette er folk som lever av sporten sin (og ergo tjener penger fra sponsorer bl.a. i kraft av å ha en sjanse i OL) og å delta i OL er det største mange av dem kan oppleve. At en gjeng pamper valgte Beijing som OL-by er ikke noe utøverne kan noe for, og å kritisere et regime du besøker er ikke annet enn hyklersk, så jeg forstår at de fleste holder kjeft. Hvorvidt flere har noe å melde etter lekene får vi vente og se på.

Og jeg har allerede en hero: Tim Kreider

Rhythmatist, 22.08.2008, 14:56

---

Where have all the Good Men gone? And where are all the Gods?
Nei, si det...

Won-Tolla, 22.08.2008, 15:02

---

Jeg for min del vil nå si at frihet er noe vi ikke kjenner til.
vi har så absolutt ikke lov til å gjøre som vi vil, vi kan ikke engang bestemme selv når vi vil dø.

Pexi, 24.08.2008, 23:40

---

Pexi:

Du kan da så visst bestemme når du vil dø. Det er kun hvis du er ute av stand til å gjøre noe selv at du ikke kan bestemme det.

Rhythmatist, 25.08.2008, 07:53

---

Spennende kar denne Tim Kreider - takk for link. Politiske karikaturer er vanskelige saker - men det er mye å lære her i forhold til "vanlig" tegneseriehumor også. Nyansene og antydningene er desto viktigere når man behandler ømtåelige saker, symbolikk og dobbelkommunikasjon - og ikke minst kunnskap om de forskjellige temaene er essensielt for å gjøre en god jobb. Så man blir jo ikke Daryl Cagle på første forsøk, men man blir stadig bedre. Jeg har drevet med dette selv on & off siden 1993, så jeg tror jeg kan skrive under på det.

Idrettsutøverne i OL er i og for seg ingen stor sak, men likevel ganske symptomatisk for den vestlige verdens sortering av problemstillinger. Om noe vi ikke liker står i veien for noe vi liker, så later vi som om det ikke er der, eller definerer det som om det ikke betyr noe. Idrett, ikke politikk - for eksempel. Kanskje urettferdig å henge dette på utøverne - men Tufte spesielt har irritert meg litt med enkelte uttalelser. Mer irriterende uttalelser er selvsagt Heiberg og gjengen som står for.

Ytringsfrihet er vanskelig. Det har vi nok av eksempler på både i senere tid og gjennom historien. Frihet i seg selv kan være vanskelig, spesielt siden den hele tiden settes opp imot andre verdier som trygghet og sikkerhet. Skal vi være fri til å leve som vi vil, kan vi ikke samtidig være beskyttet mot alt og alle. For å lage en omelett må man knuse noen egg, som det heter. Kynisk kanskje, men sant. For at vi skal kunne leve i frihet, må vi våge å la sikkerhetskontrollen på flyplasser bli litt mildere, finne andre løsninger enn overvåkning for å redusere kriminalitet og så videre.

Vi kan kanskje ikke bestemme når vi skal dø, eller hvordan det skal skje. Men vi KAN bestemme hvem vi skal være. Det er kanskje en klisje å si at jeg ønsker å dø som en fri mann. Men det gjør jeg altså. Og det blir stadig vanskeligere.

Romar, 25.08.2008, 08:52

---

Kreider er absolutt spennende, kom over ham i et Nicholas Gurewitch-intervju, hvor NG sa at han drømte om å være så modig i sitt virke som Kreider. Har siden da vært ukentlig leser av The Pain.

I forhold til emnet (som jeg hadde trodd flere her ville henge seg på) så er det særlig denne hverdags-friheten du nevner som treffer meg. Jeg fløy sist helg fra Amsterdam til Mo i Rana, og tilbake, og alt små-pisset man må finne seg i pga. en mikroskopisk sjanse for terror gjør en sånn reise til en mye mer krevende opplevelse enn det trenger å være. Ved skifte i Oslo måtte vi sjekke inn all bagasje på nytt, og så gå gjennom sikkerhetskontroll nr. 2 for dag, men her hadde vi i alle fall muligheten til å trekke litt frisk luft. De tre timene tilbrakt på Værnes var mye verre, da vi måtte sitte i varm, klam luft uten mulighet til å gå en tur i området og fylle lungene med luft som ikke hadde vært innom 14 andre lunger først.

Det er disse små tingene det er lett å ta fra oss, som gir oss illusjonen av sikkerhet. Likevel er det mye større sjanse for å dø i bilulykke enn en flyulykke, og mye større sjanse for å dø i flyulykke enn i et terroristangrep.

Kunne skrevet mye mer, men klokka klinger og I'm outta here!

Rhythmatist, 25.08.2008, 15:56

---