Teikneserieblogg

Hvordan får man gode idéer egentlig?

Jonas Larsen, 29.03.2008, 13:00

De fleste av oss her inne har vel opplevd å måtte vri hjernen på alle tenkelige måter for å komme på en idé vi syntes funker ganske godt selv. For det er jo viktig å ha en idé vi selv syntes funker? Uansett, hvordan dukker egentlig de gode idéene opp? Hva kan vi gjøre for å få flere gode idéer?

Vel - jeg tviler på at det noe godt svar på det siste spørsmålet der. En ting er at alle menneskehjerner er forskjellige, en annen ting er at det sikkert ingen metoder funker like bra hver gang. Personlig bruker jeg Carl Barks´ metode:

Stirre inn i en tom vegg.

Les den gjerne en gang til:

Stirre inn i en tom vegg.

Så enkelt, men alikevel så genialt? Det funket jo ialfall veldig bra for Barks - bare sjekk alle de fantastiske historiene hans!

Nå har ikke jeg en helt tom vegg i rommet her, men jeg finner noen punkter å stirre på. Jeg kan kan få idéer ved å drodle litt med idéer enten i en skriveblokk eller i Word også, men det funker som regel best med vegg-metoden. Og jeg bør allerhelst ikke ha internett under idé-skapingen. Det blir bare til at jeg driver med alt mulig annet enn det jeg egentlig skal ...

Musikk er uaktuelt. For meg. Jeg brukte det før, men jeg klarer ikke å lytte til musikk uten å konsentrere meg om den. Selv om det ikke er mye jeg nødvendigvis konsentrerer meg om musikken, så er det for mye til å kunne både lytte til den og få idéer jeg er fornøyd med selv. Men dette er bare mitt eget tilfelle - for andre funker musikk helt perfekt.

Dessuten er det ikke noe galt i å basere / låne idéer fra allerede eksisterende tegneserier, bøker, film og resten av spekteret. Det siste manuset jeg fullførte - "En sak om liv og død" (som senere dukker opp i Blodige Grøss med Torgeir Trapnes´ tegninger) - er i bunn og grunn litt småinspirert av en Arthur Conan Doyle-novelle. Eller Doyles novelle er helt annerledes bygd opp en nevnte tegneserie, men da jeg forsøkte å finne ut hva fortellingen kunne handle om, var det stort sett en tegneserieversjon av novellen.

Men jeg ville mye heller få til en egen historie, bare med litt lånte elementer. Da poppet en ny idé opp i hodet mitt. Doyle (som skrev femtiseks noveller og fire romaner om Sherlock Holmes) hadde i tilegg til kriminallitteraturen han var blitt så kjent for, skrevet en rekke noveller med tema fra det paranormale. Noveller om spøkelser, skrømt, mumier og andre uhyggeligheter. Idéen jeg fikk da, var:

Hva om Doyle hadde skrevet en Sherlock Holmes-roman, eller -novelle? At fks. Holmes løser en forbrytelse begått av en vandød eller en vampyr?

Og da ble det til en fortelling om et krimmysterium med overnaturlige elementer.

Phu - dette inlegget ble mye lengre enn jeg hadde trodd. Men dette var noen eksempler på hvordan jeg kan få og utvikle idéer. Jeg vil anbefale å ta utgangspunkt i noe som allerede er. De fleste bøker, de fleste filmer har jo et grunnplot som vi har sett før - det er bare pakket inn på en god måte.

(Nytt inlegg om et steg videre kommer, men vet ikke akkurat når.)

Kommenter denne artikkelen

Du må vera innlogga på nettserier.no for å kunne skrive kommentarar. Bruk verktylinja øvst på sida for å logge deg inn eller registrere deg som brukar.

Kommentarar til denne artikkelen (29)

Doyle skrev faktisk en Holmes-historie hvor det i hvert fall tilsynelatende var en varulv med i spillet. Husker ikke titelen i farten.

Won-Tolla, 29.03.2008, 13:26

---

Kult inlegg!

Selv har jeg ingen kjempekonkret måte å få idéer på. Jeg bare lever min vanlige hverdag og så dukker idéene opp nå og da. En liten del av hjernen min prøver hele tiden å komme på noe tegneserieaktuelt, så hvis jeg opplever noe som kanskje er litt morsomt, eller noe som ikke skjer ofte, eller noe man ikke har tenkt på på flere år(feks lønnesirup), eller noe som kan betegnes som en klisé, gjør den delen av hjernen seg gjeldende og idéen formes. Noen ganger kan ikke en idé brukes alene, så da bare ligger den å venter til det kommer noe annet den kan kombineres med.

Jeg baserer altså ikke tegneserien min på virkelige hendelser, men jeg henter temaene fra virkeligheten min, og får inspirsjon av den.

Dette med inspirasjon er forresten ganske gøy, ettersom man aldri vet når den vil slå til. Her om dagen når jeg skulle klemme ut shampo klarte shampoflasken å skape en liten såpeboble(eller shampoboble da) som svevde nærmest vektløst bortover. Synet av den gjorde at jeg straks fikk en idè og ett halvt minutt senere visste jeg akkurat hvordan stripa skulle se ut.

For lengre hstorier er tankekart en god løsning for meg.

Deloty, 29.03.2008, 13:49

---

tankekart har jeg brukt selv også :-) Og det hender óg at jeg får idéer ut fra hendelser i hverdagen.

Won-Tolla: Den har jeg merkelig nok ikke hørt om. Si ifra hvis du finner tittelen da? :-)

(Hunden fra Baskerville inneholder jo også overnaturlige elementer, I´ve forgot)

Jonas, 29.03.2008, 14:07

---

"En liten del av hjernen min prøver hele tiden å komme på noe tegneserieaktuelt," skriver Deloty. Det er uberviktig å ha en slik liten del aktiv. Gode ideer er små detaljer som finnes overalt. Det som skiller en god idemaker fra en mindre god er evnen til å fange opp disse detaljene og sette dem i sving.

Kjenner meg igjen i det du skriver om musikk og ikke minst The Internet, Jonas, dette må bety at for å komme i en kreativ prosess, må man unngå å bli underholdt. Underholdning er en stimuli som gjør at hjernen tenker at den ikke trenger finne på noe selv.

HerrBarium, 29.03.2008, 15:44

---

Det som funker for meg er å oppleve ting, og å irritere meg over at jeg ikke har tid til å lage alt som jeg vil lage.

Quakeulf, 29.03.2008, 17:33

---

Jeg funker på samme måte som Deloty, tror jeg. Jeg er en sånn slitsom fyr som alltid prøver å vri og vrenge på det andre sier med det formål å være morsom(noe som ikke funker så ofte). Forsøker alltid å koble opp helt hverdagslige ting til noe absurd og festlig. Derfor tenker jeg en del slik når jeg går alene rundt omkring også, jeg tenker faktisk så det knaker, tør jeg påstå. Ikke nødvendigvis intelligente tanker, men temmelig absurde. Det kommer ganske mange små idéer som ordspill og rene detaljer jeg kan plassere rundt, det er verre å få idéer til hele historielinjer på en gang, selv om det skjer fra tid til annen også.

Noen ganger når jeg rett og slett med hensikt prøver å få idéer til min serie Arild tenker jeg over hva jeg IKKE har gjort enda. F.eks "Hmm, jeg har ikke laget en historie om at Arilds hus er hjemsøkt, det kan være aktuelt...". Og så har jeg gjerne alle de små idéene med detaljer, navn, ordspill og rene enkeltvitser i en notatblokk, og kobler kanskje et par av dem til historien. Det store problemet er at jeg improviserer i ekstrem grad, jeg får stadig idéer mens jeg tegner, og bruker dem. Derfor kan det ta iblant ta minst et år før jeg får brukt en idé ordentlig. I albumet "Arild på nye eventyr" har jeg med oppfinnelsen melk på boks, og den hadde jammen meg ligget lenge i bakhodet.

Så, i korte trekk får jeg masse idéer av hverdagen rundt meg, og skriver dem ned. Men når jeg først tegner får jeg enda flere idéer og bruker dem i større grad enn de jeg har notert, derfor har jeg alltid et voksende arkiv av backup-vitser som kan ligge og la seg godgjøre i årevis. Og noen blir aldri brukt. Veldig mange, faktisk.

Eirik, 29.03.2008, 18:22

---

Hm? http://www.matvareguiden.no/matvare6930.aspelk på boks?

Won-Tolla, 29.03.2008, 18:56

---

Opps, det ble litt rart men linken virker i hvert fall.

Won-Tolla, 29.03.2008, 19:00

---

Oioi, men er det der en hermetikkboks? Ser sånn ut for meg, men kanskje jeg tar feil. Min versjon er iallefall på bokser av typen Cola-bokser, bare med samme dekor som melkekartongene. Et slags forsøk på å nå nye kunder fra Tine, spesielt da de markedsførte produktet med Arild som soss.

Eirik, 29.03.2008, 19:50

---

Det husker jeg...
Var ikke det da Arild absolutt MÅTTE ha på seg det pannebåndet?

Adoken, 29.03.2008, 21:26

---

Jeg henter inspirasjon mest ved tilfeldigheter. Situasjoner, ting jeg har hørt, lest osv. Litt risky egentlig, siden man da kan havne i flere perioder uten inspiasjon. Er i en slik nå, men det begynner å ordne seg.
Det hender at jeg har en ide jeg har tenkt og utformet lenge, men har en tendens til å bruke tilfeldigheter i tillegg.

Torgeir, 29.03.2008, 21:34

---

Interessant blogg! I motsetning til Deloty og Eirik kobler jeg ut idésenteret i hjernen til daglig. Ellers ville jeg blitt sliten i hodet og drittlei. Jeg går aldri omkring i egne tanker heller, jeg konsentrerer meg stort sett om det jeg driver med, uansett hva det er. Når jeg pusser tenner, er hjernen min opptatt med tannpuss, for å si det enkelt. Men ved å holde fokus på det jeg gjør og det jeg opplever, samler jeg selvfølgelig kunnskap og erfaringer som kan hentes fram til tegneseriebruk. Inspirasjon bryr jeg katten i. Trenger jeg idéer og manus, setter jeg meg ned med notatblokk. Hjemme, på bussen, på kafé... Så tenker jeg på spreng en liten stund. Når jeg skriver manus til Streit, tar jeg aldri utgangspunkt i noe poeng. Jeg pleier å starte med førsteruta, ser for meg en åpningsscene eller en åpningsreplikk og spinner resten av stripa derfra. Det går an å lage noe vittig ut av hva som helst. Hvor vellykket resultatet blir, varierer. Noe idélager har jeg aldri. Klekker bare ut den stripa jeg trenger der og da, det tar som regel ikke mange minutter. Deretter slår jeg av hjernen igjen. Huff, jeg burde helt klart bruke mer tid på idéer og manus enn jeg gjør pr. i dag.

Frk. Blips, 29.03.2008, 22:17

---

Eg lik å lese kommentarfeltene på nyheitsider som har det. Makan til innspirasjon ein får.

Klausulen, 29.03.2008, 22:51

---

Interessant det du skriver her for jeg driver også og planlegger en noe liknende serie. Oppfølgeren til Retro kommer nemlig til å handle om Willy som blir detektiv og etterforsker saker som har med det overnaturlige å gjøre. B.l.a en vampyr grevinne og en meget seiglivet seriemorder.

Alexander, 29.03.2008, 23:12

---

Det gleder jeg meg til å lese, Alexander. :D

Adoken, 30.03.2008, 13:22

---

Klausulens tips er godt. Aviser generelt, proppfulle av tegneserietema! Streit-stripene med Mannen i gata baserer seg i all hovedsak på nyhetsoverskrifter.

Frk. Blips, 30.03.2008, 14:46

---

Vikingmelk er definitivt et boksprodukt, selv om det er litt vanskelig å se på akkurat det bildet. Her (hvis linken virker) er en side med et bedre (men mindre) ullde og litt flere opplysninger. Rull ned to-tre skjermer.

Won-Tolla, 30.03.2008, 18:46

---

Jeg gjør vel det motsatte av å stirre i en tom vegg. Jeg klarer nemlig aldri å tvinge fram ideer - de må komme av seg selv. Så jeg jobber mer som Deloty og HerrBarium. En del av hjernen er alltid er på utkikk etter poenger. Men for at dette skal fungere, må jeg ha mye input. Og da er det ikke nok med ting jeg opplever selv. Derfor leser jeg mye - ikke nødvendigvis for å stjele ideer, men fordi lesingen får meg til å tenke på nye ting som jeg kan gjøre noe morsomt ut av. Et eksempel: Jeg leste en novelle om en familie som var på ferie i Syden og kom hjem til et nedbrent hus. Dette ble det en stripe av. Og siden jeg var begynt å tenke på feriereiser, fikk jeg en ny ide om samme temma. Resultatet ble begynnelsen på en historielinje i Hakkum som foreløpig har fått arbeidstittelen "Charterfeber".

Det er også lettere å få gode ideer hvis du har et stripe-format som gir rom for at handlingen kan dreie seg om hva som helst. Hvis du har bestemt deg for at stripen din bare skal handle om to karer som sitter og prater i en bar, vil du gå tom ganske fort.

Nils Petter Smeby, 30.03.2008, 19:39

---

Ettersom Adamant & Friends er en historiebasert serie, går det mest i å finne på interessante situasjoner heltene havner i. De aller fleste historiene starter med at jeg kommer på en god begynnelse, og lar den ligge og mugne helt til jeg finner på en interessant måte å spinne videre på den senere. Etter at jeg kom med en del gjennomgangsskurker blir tidligere ting de har drevet med ofte fokus for nye historier, men siden historiene ikke fullføres i kronologisk rekkefølge, går jeg ofte tilbake til eldre historier og skriver dem på en måte som bygger opp til et nytt plott jeg har kommet på. Ellers får jeg ofte inspirasjon fra drømmer - interessante situasjoner jeg havner i i drømmeland kan ofte lett bli grunnlaget for en ny historie. Filmer, bøker, og denslags er også fine inspirasjonskilder - jeg kan se en god scene i en film, tenke ut hvordan figurene mine ville oppført seg i en lignende situasjon, og så finne en måte å la dem havne i denne, noe som dermed skaper en historie totalt forskjellig fra hva filmen kom med.

Adamant, 31.03.2008, 08:48

---

Høres ut som du også går med idésenteret i hjernen døgnåpent. Si meg, er det ingen fler enn jeg som stenger av? Jeg orker bare ikke å "være på jobb" mer enn høyst nødvendig.

Frk. Blips, 31.03.2008, 09:48

---

Gary Larson hevder at han fant en støvete kiste på loftet inneholdende ”10001 upubliserte vitsetegninger” (eller noe i den dur), mens Mads Eriksen lokker på ideene med en egen ”lokkefløyte” han har spikket selv. Jeg har også hørt om folk som bestiller ideene sine over postordre fra Øst-Europa… Det finnes altså snarveier, men for de fleste av oss innebærer vel idéfasen innslag av litt ”jobbing”.

Selv tar jeg utgangspunkt i et tema og forsøker å spinne en situasjon ut fra dette. I en énruter har du bare en enkeltstående rute å formidle poenget på i motsetning til en stripeserie hvor du har tre eller fire ruter. Ofte blir det morsomst om man ikke viser selve situasjonen, men i stedet går inn i ”handlingen” like i forkant av situasjonen, eller like i etterkant. På denne måten blir det opp til leseren å tenke ut handlingsforløpet, - hva som kommer til å skje, eller hva som har skjedd. Langt på vei de fleste Helt Nils-rutene er satt opp på denne måten.

Det var Knut ”Mille” Hauge som først gjorde meg bevisst på dette. I en stripe kommer det gjerne et overraskende sluttpoeng i siste rute. I en vitsetegning ødelegger man på en måte ”sluttpoenget” dersom man viser selv hendelsen. Knut understreker også betydningen av å alltid tenke konsekvens når man setter opp en vits. Hva er konsekvensen av det tegningen viser?

Videre forsøker jeg å tenke ulike typer humor når jeg lager vitser, - både for å skape variasjon i serien og for å ha mer å spille på, og dermed lettere få ideer. Jeg opererer først og fremst med kategoriene ”ironi”, ”svart humor” og ”absurd/surrealistisk” og forsøker så å presse et tema eller en situasjon inn i hver av kategoriene for å se om det dukker opp noe jeg kan ta tak i. Videre har jeg ”underkategorier” jeg gjør bruk av; for eksempel ”over- og underdriving”, ”motsatt av ønske” eller ”erstatning/personifisering”(erstatte et element med et annet (som ikke hører hjemme i situasjonen), eller for eksempel bruke dyr i menneskeroller).

Det er gjerne når man kombinerer ulike kategorier på kryss og tvers at det kan oppstå gode poenger. En vits jeg liker godt selv er den med det avklippede øret i frisørsalongen. Dette poenget er vel en kombinasjon av svart humor (dramatisk for kunden, men også for frisøren skulle en tro), underdrivelse (øret ligger på gulvet uten blod og gørr, frisøren ser heller ikke særlig bekymret ut) og absurditet (kunden må ha betalt og deretter spasert ut av salongen uten å merke at øret var klippet av).

Det varierer hvor bevisst jeg er på å bruke disse metodene. På en god dag tenker jeg lite på det, mens andre dager hvor jeg står fast kan det hjelpe å tenke litt ”skjematisk”.

nilso, 31.03.2008, 12:10

---

Virker som du, i likhet med meg, baserer deg mer på målrettet tankevirksomhet enn på inspirasjon. Veldig interessant å lese.

Frk. Blips, 31.03.2008, 13:06

---

Hvorfor stenge av? Merker at selve utføringen av tegnearbeidet går veldig mye kjappere når man har flere gode idéer på forhånd. På sett og vis tjener jeg på det, føler jeg.

Eirik, 31.03.2008, 20:06

---

Mange interresante inlegg her :-)

Jonas, 31.03.2008, 21:09

---

Jeg tenker at det kommer ann på ens forhold til idéer. Enten så lager man tegneserie, og trenger idéer til det. Eller så får man idéer, og får utløp for dem ved å lage tegneserie.

Jeg hører til nummer to.

Deloty, 31.03.2008, 21:15

---

Delotys teori virker logisk. Jeg tilhører den første kategorien. Og jeg stenger av hjernen for ikke å bli sliten i hodet. Jeg evner å tenke effektivt når jeg vil eller må, resten av tiden foretrekker jeg å bry hjernen minst mulig.

Frk. Blips, 31.03.2008, 21:47

---

Jonas: absolutt mange interessante innlegg her. Og slike blogger har jo vært skrevet før her på sidene, men det er supert at noen tar opp spørsmålet igjen fra tid til annen. Gjerne nye brukere som er dukket opp siden sist, eller rett og slett gamle brukere som kanskje har endret metodene litt siden forrige gang.

Eirik, 31.03.2008, 21:51

---

Veldig bra innlegg og kommentarer her! Diskusjoner som dette er vel så viktige og interessante som de mer tegnetekniske "making of"-bloggene.

Jeg har tenkt mye over dette selv, og prøver ganske bevisst å reprodusere settinger hvor idéer dukker opp. Akkurat dette fungerer ikke helt, men jeg har i alle fall kommet fram til at jeg i likhet med noen her først trenger input av noe slag, og da i form av Internett, TV, film, bøker eller andre tegneserier. Dette kvernes det videre på, og noe morsomt vil muligens manifisteres av seg selv, og da aller helst i minuttene etter at jeg har slått av lyset for å sove. Kjedsommelige timer på jobb, og gjerne med nedtonet musikalsk stimulans på øret, har også vist seg å være ganske produktive. Jeg har også innfunnet meg med at gode idéer jeg er fornøyd med definitivt ikke vokser på trær, og at det kan ta dager (noen ganger uker) mellom hver gang jeg skriver ned en idé. Metoden med tom vegg og blank notatblokk fungerer altså ikke for min del, spesielt siden de gangene jeg har prøvd denne framgangsmåten har jeg egentlig bare blitt mer frustrert av å utelukkende komme opp med flere middelmådige idéer som uansett forkastes.

Videre er jeg opptatt av å finne brukbare utgangspunkt, og kan ofte skrive ned et premiss eller konsept selv om jeg ikke der og da nødvendigvis har en god avslutning eller punchline. En senere gjennomlesing av notatene kan vise seg å trigge en ny og annen forløsende tanke. Disse premissene og konseptene bør være ganske klisjéfylt spesifikke, men innebærer ofte personifisering og reversering av roller, samtidig som jeg da prøver å spille på forventninger og underdrevne men kontrastfylte helomvendinger fra disse i siste rute. Ofte tar jeg det gitte utgangspunktet og prøver å pønske ut 1) det aller mest absurde videre hendelsesforløpet, og 2) det aller mest innlysende, hvorpå disse etterpå kan kombineres. Jeg kan også synes det kan være gøy å spille på flere "plan av virkelighet", noe de fleste meta-stripene mine sikkert bærer preg av.

OKcancel, 31.03.2008, 23:38

---

Jeg har ikke håkka peiling. Jeg har noen små moleskine skissebøker jeg bruker nesten utelukkende til å skrive ned ideene jeg får, men jeg er nok av den stirre i veggen typen om noe. Jeg bare spinner hendelser utifra mine egne småfilosofiske tanker, opplevelser og for å ikke snakke om utifra hvordan figurene er. Akkurat nå så er jeg foreksempel opptatt med karakterbygging, så da tenker jeg mye i linjer som "åssen hadde han fyren gjort det her" og "hun er mer gal enn som så" osv...

...jeg legger merke til at det er vanskelig å svare på dette her, da der er så masse jeg tenker på hele tiden, men OK! Jeg tror det grunnleggende er
- å vite hvem karakterene dine er.
- sørg for at leserne dine finner ut hvem karakterene dine er.
- bruk "hverdagsfilosofi."
- bruk kommentarer en evt. hiver ut når en ser på Nyhetene.
- alltid se etter temaer.
- skriv ned ideene som enkle stikkord.
- la ideene ligge å gjære litt. Noen ganger så hjelper det meg å komme tilbake til en idé etter jeg har glemt alle detaljene jeg først lager for meg selv.

Øhm. Jo... holder kjeft nå. >_>;

Gard Helset, 01.04.2008, 04:41

---